Norges vassdrags- og energidirektoratArealbruk for vindkraftverk
Et vindkraftverk består av infrastruktur som både veier og oppstillingsplasser. Infrastrukturen legger beslag på areal, og på denne siden gir vi en oppsummering av typisk arealbruk for et større vindkraftverk i Norge. Vi har også beregnet den samlede arealbruken for de vindkraftverkene som er bygget frem til nå.
Vindkraft er en type utbygging der inngrepene er relativt like fra prosjekt til prosjekt. Dette gjør at det både er mulig og meningsfullt å angi noen standardstørrelser for arealbruk. Oppsummeringen av arealbruk som presenteres på denne siden er basert på 62 vindkraftverk med 1379 turbiner av moderne dimensjoner (større enn 2,0 MW), som var i drift eller under bygging per 31.12.2021.
Arealanalyser
Analysene er delt i fire kategorier som dekker ulike forhold ved anleggene:
De fire arealkategoriene er vist med et eksempel fra Egersund vindkraftverk, se kartene over. Arealene her er ganske typisk for utbygde vindkraftverk i Norge, selv om planområdet til Egersund er noe trangere enn gjennomsnittet. Merk at det for alle de tre bufferne er overlapp mot tilsvarende i andre vindkraftverk. Synlighetsanalysen som er nærmere omtalt under "Visuelt influensområde", viser hvor mye av bufferne der terrenget skjermer mot innsyn.
Arealbruksindikatoren Inngrepsfri natur
Vi har sammenstilt en oversikt over hvordan eksisterende norske vindkraftverk påvirker arealbruksindikatoren Inngrepsfri natur (tidligere INON). Vindkraftverkene har medført følgende endringer:
- Et areal på 385 km2 har mistet status som inngrepsfri natur.
- Et areal på 71 km2 har gått fra villmarkspreget natur (kategori 3) til kategori 1 og 2 (se forklaring av kategoriene i tabell under).
- Mer enn 80 prosent av tapt villmarkspreget natur er knyttet til de to byggetrinnene av Raggovidda vindkraftverk. Halvparten av de bygde vindkraftverkene har ikke medført tap av Inngrepsfri natur i noen av kategoriene.