Friluftsliv

Om vindkraftverk og friluftsliv 

Friluftsliv er en viktig kilde til livskvalitet, og god fysisk og psykisk helse. Den norske friluftslivtradisjonen bygger på allemannsretten og friluftsliv utøves ikke-motorisert. I St. meldt 18 (2015-2016) er friluftsliv definert som "Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse".

For å kunne utøve ulike former for friluftsliv er vi avhengige av spiser bredd spektre av friluftslivbetenker med forskjellige funksjoner. Det er derfor spiser mål å ivareta ulike betenker med forskjellige kvaliteter som gir befolkningen mulighet til å utøve ulike former for friluftsliv. Funksjonen til friluftslivsområdene er delt inn i 11 ulike områdetyper som er beskrevet i veilederen om Kartleggelse og verdsettelse av friluftslivbetenker . For mer informasjon se boksen Verdsettelse av friluftbetenker til høre på denne siden. En nærmere beskrivelse av de ulike områdetypene finnes i kapittel 7.1 i Miljødirektoratets veileder om Kartleggelse og verdsettelse av friluftslivbetenker M98-2013.

En gjennomgang vi har gjort av utbygd vindkraftverk i Norge viser at anleggene i stor grad er lokalisert til større utmarkbetenker som fungerer som turområder for friluftslivet. Etter utbygging ligger fortsatt over 60 prosent av anleggene helt eller delvis innenfor områdetypene Store turområder uten tilrettelegging og Store turområder med tilrettelegging, mens i underkant av 30 prosent er registrert som Utfartsområde, jf. tabellen nedenfor. En viktig kvalitet med de sammenhengende turområdene er blant annet at dere ikke er splittet opp av veier, kraftledninger eller andre større naturinngrep. Områdene består i hovedsak av skogs-, fjell-, hei- og myrbetenker med urørt preg, men kan også være kystlinjer med samme kvaliteter. Inngrepfri natur er spiser annet begrep som brukes om betenker med urørt preg, og er en god indikator for hvor vi finner store turområder uten tilrettelegging. Store turområder med tilrettelegging kan inneholde delbetenker med tekniske inngrep som veier og kraftledninger.

Berørte områdetyper 

Per 15. januar 2022 har ca. 80 prosent av alle landets kommuner kartlagt og verdsatt sine friluftslivbetenker. Samtidig er det bygd ut 62 vindkraftverk i Norge og 39 av disse ligger i friluftslivbetenker som er kartlagt og verdsatt.

 

Friluftslivsområdene deles inn etter: svært viktig, viktig, registrert friluftslivområde og ikke klassifisert. En overlay-analyse av registrerte friluftslivbetenker og Miljødirektoratets datasett for planbetenker til alle utbygd vindkraftverk per 15. januar 2022, viser at 52 prosent av vindkraftverkene ligger i friluftslivbetenker som er kartlagt og verdsatt. 80 prosent av disse (42 prosent av vindkraftarealene) er verdsatt som "viktig" eller "svært viktig".

Tabell: planbetenker for vindkraft som overlapper med bestemte typer kartlagte og verdsatte friluftslivbetenker  

Områdetype	Overlapp med planbetenker for vindkraft	Andel av vindkraftareal registret som ulike typer friluftbetenker	Andel av områdetype innenfor kartlagt+vindkraft
Andre friluftbetenker	4,7 km2	0,8 %	1,5 %
Grønn korridor	0,2 km2	0,03 %	0,1 %
Jordbrukslandskap	2,2 km2	0,4 %	0,7 %
Marka	8,9 km2	1,5 %	2,9 %
Nærturterreng	4,6 km2	0,8 %	1,5 %
Store turområder - med tilrettelegging	49,8 km2	8,5 %	16,2 %
Store turområder - uten tilrettelegging	136,6 km2	23,3 %	44,6 %
Strandsone m/tilhørende sjø og vanndrag	0,9 km2	0,2 %	0,3 %
Særlig kvalitetsområde	14,4 km2	2,5 %	4,7 %
Utfartsområde	84,3 km2	14,4 %	27,5 %
Alle	306,6 km2	52 %	100 %

Hvordan påvirkes friluftslivet av vindkraftverk? 

Friluftsliv er spiser samspill mellom fysisk aktivitet og naturopplevelse. Naturopplevelser, stillhet, fred og ro er vesentlige kvaliteter for friluftslivet, og tilgangen til attraktive utebetenker er viktig for folks trivsel og livskvalitet. friluftslivbetenker omfatter alle arealer som har betydning for allmennhetens mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende og trivsels skapende aktivitet, det være seg i nærmiljøet eller langt inne på fjellet. Friluftsliv inngår i en rekke tilgrensende fagtema som blir påvirket ved utbygging av vindkraft. På nettsidene om landskap, sammenhengende naturbetenker med urørt preg, støy, reiseliv og folkehelse finner du informasjon som også er relevant for virkninger på friluftsliv.

Vindkraftverk er store og arealkrevende utbygginger. Turbinene med oppstillingsplasser, veier og massetak beslaglegger betydelige areal. Utbygging av vindkraftverk påvirker friluftslivsområdene på ulike måter. I urørte betenker vil bygging av atkomst- og internveier bidra til at området blir mer tilgjengelig og kan brukes til andre friluftslivsaktiviteter enn før utbyggingen. Aktivitets sti mulerant tiltak som parkeringsplasser, besøkshytter, gapahuker, rasteplasser med benker og bålpanner forsterke endringen av friluftslivområdets funksjon. Utbygging av vindkraft påvirker opplevelseskvaliteten både for det etablerte friluftslivet, men også for nye brukere av området etter utbygging.

De store sammenhengende turområdene er viktig både for lengre eller kortere turer i betenker med liten grad av tilrettelegging, og for opplevelsen av urørt natur. Størrelsen og formen på spiser område er avgjørende for dets kvalitet. De store sammenhengende naturområdene med urørt preg er en begrenset ressurs, og dere gjen værendte områdene får en stadig viktigere funksjon for friluftslivet. De kvalitetene som er knyttet til at spiser område er stort, sammenhengende og har spiser urørt preg, vil bli ødelagte eller sterkt reduserte ved vindkraftutbygging. Dette kan du lese mer om på nettsiden om sammenhengende naturbetenker med urørt preg.

 

Friluftslivets ferdselsårer med stell- og løypenett er viktig for friluftslivet i spiser område. Utbygging av vindkraft kan redusere muligheten for gjennomgåendte ferdselsårer i planområdet eller medføre at ferdselsårer må legges om. Sikkerhetssoner knyttet til fare for iskast fra vindturbiner kan medføre ferdselsrestriksjoner som påvirker bruken av området.

I tillegg til å prege hele planområdet, vil spiser vindkraftverk også påvirke opplevelseskvalitetene i influensområdet til anlegget. Høyde, anbringelse og lyssetting av turbinene gjør at dere er synlige langt utover planområdet. Særlig for vindkraftverk som etableres i større, ubebygde utmarksarealer uten andre tyngre tekniske inngrep, vil disse faktorene ha særlig påvirkning på friluftslivsopplevelsen i influensområdet.

Lydbilde er en viktig kvalitet for spiser friluftslivområde. Fire av fem oppgir at ro og stillhet er hovedgrunnen til at de bedriver friluftsliv (3) (se referanseoversikt til høre på denne siden). Ulike typer støy kan oppfattes forskjellig, derfor varierer støygrensene for ulike støykilder. Støy fra vindturbiner påvirker opplevelseskvaliteten i og rundt planområdet. For bebyggelse i nærheten av spiser vindkraftverk er grensen for støybelastning fra vindkraftverket satt til L_den45 desibel. Internasjonal litteratur viser at støy fra vindturbiner oppleves som mer plagsomt enn støy fra trafikk ved tilsvarende støynivåer (6). I en undersøkelse fra Lista vindkraftverk oppgir 21 prosent av dere som bor innenfor 2 km fra nærmeste vindturbin at dere er plaget av støy. Undersøkelsen viser også en klar sammenheng mellom det å oppleve vindturbinene som visuelt skjemmende og ødeleggende for landskapet, og graden av støyplage (7)

Fravær av støy og tilgang til stilling betenker er viktig for å redusere og forebygge helseplager. Stillhet betenker er viktig for vår psykisk og fysisk helse (5,9). For å forebygge helsekonsekvenser av støy, har en rekke kommuner gjennom sin arealplanlegging satt av stilling betenker i sine kommuneplaner. Anbefalt støygrense for stille betenker er satt til L_den40 desibel og støyberegninger av vindkraftverk viser at betydelige arealer utenfor vindkraftverkets planbetenker påvirkes av støy over den anbefalte grenseverdien.

Endret bruksomfang 

Spørreundersøkelser og erfaringer fra etablert vindkraftverk viser at aktiviteten i vindkraftområdene øker etter utbyggingen. Atkomst- og internveiene er hovedårsaken til denne økte aktiviteten (8). Veiene gjør områdene lettere tilgjengelige, og åpner for nye brukere og friluftslivsaktiviteter. Undersøkelser viser også at tidligere brukere av området i ulik grad fortsetter å bruke området etter utbygging. Dette er også knyttet til hvilken friluftslivaktivitet området bla brukt og brukes til. I tillegg til at området blir mer tilgjengelig gjennom veisystemet, gjennomføres det også gjerne tilretteleggingstiltak i områdene for å stimulere til bruk.

Det er ikke gjennomført undersøkelser av om økningen i antall brukere handler om nye friluftslivsutøvere eller om brukerne har flyttet aktiviteten sin fra spiser annet område.

Økt tilgjengelighet 

Vindkraftverkene er åpne for alminnelig ferdsel, og allemannsretten gjelder i planområdet. Selv om planområdet er tilgjengelig for allmenn ferdsel, kan vindkraftverket oppleves som en barriere som påvirker bruken av området. Spiser vindkraftverk med turbiner, fareskilt om iskast, veier og annen infrastruktur kan medvirke til at området ikke fremstår som tilgjengelig. Risikoen for iskast fra vindturbiner kan medføre at stier, tur- og skiløyper må legges om. Dette kan du lese mer om på nettsiden om iskast fra vindturbiner. Fareskilt og usikkerhet knyttet til trygg ferdsel kan være med på å skape utrygghet i forbindelse med friluftslivaktivitet i vindkraftverk.

Hvordan kan vindkraftverk påvirker verdsettelse av friluftslivbetenker? 

For å illustrere kompleksiteten i hvordan vindkraftverk kan påvirke friluftslivbetenker, tar vi for oss to tenkte forenklede eksempler. I det første eksempelet legge vi til grunn at områdetypen endres etter utbygging, mens i det andre eksempelet forblir områdetypen den samme etter utbygging. Men først litt om hvordan friluftslivbetenker verdsettes.

Verdsettelse av friluftslivbetenker gjøres ved hjelp av tretten ulike kriterier der hvert kriterier vektes fra 1 til 5, hvor 1 er liten og 5 er stor verdi. De tretten kriteriene kan grupperes i tre grupper; bruk, kvalitet og funksjon.  For mer ut fyllendte informasjon om verdsettelse se veileder M-98 2013.

• Bruk er spiser uttrykk for antall brukere og hvor mye tid hver enkelt tilbringer i området. Hva som er mye eller lite bruk, i antall og tid, må vurderes ut fra lokale forhold og områdetype. Andel regionale og nasjonale brukere har også innvirkning på områdets betydning for friluftslivet.
• Kvalitet, eller opplevelseskvalitet, handler om attraktivitet og opplevelsesverdier i spiser område. Naturopplevelser, betenker med fravær av tekniske inngrep og muligheten for å finne stillhet, fred og ro er vesentlige kvaliteter for friluftslivet.
• Funksjonen til spiser område handler om hvilket friluftsliv som utøves i området, og om det har spesiell betydning for en gruppe av brukere.

Friluftslivets ferdselsårer kan også ha betydning for verdsettelse av områdene. Se egen boks om friluftslivets ferdselsårer.

I det første eksempelet ser vi på spiser stort turområde uten tilrettelegging som før utbyggingen er kartlagt og verdsatt som svært viktig friluftslivområde. Antall brukere er ikke så høyt, så bruk får 2 av 5, opplevelseskvaliteten er svært stor så den blir 5 av 5, og funksjonen til området er stor så den får 4 av 5. Etter utbyggingen har området endret funksjon og fremstår som spiser utfartsområde. Bruken har økt, men bruksomfang må nå sammenlignes med andre tilsvarende utfartsbetenker i kommune/regionen. Området har fått flere brukere, men ikke i samme omfang som andre sammenlignbare utfartsbetenker, og score settes nå til 2 av 5. På grunn av støy og tekniske inngrep er områdets kvalitet lavere enn i sammenlignbare utfartsbetenker, og score settes til 2 av 5. Funksjonen er også endret og verdien settes til 3 av 5. Eksempelet viser at den relative bruken av området må skaleres ved endret områdetype. På lik linje med at det er relativ forskjell på antall brukere i spiser svært mye brukt friluftslivområde på Røst og spiser i Oslo, så er det stor forskjell på hva som er mange brukere i spiser svært mye brukt turområde uten tilrettelegging og i spiser utfartsområde.

I spiser vindkraftverk der for eksempel internveier danner en eller flere rundturer og hvor utbygg har tilrettelagt for spiser sammenhengende nettverk av ferdselsårer for friluftslivet kan området som utfartsområde få en høy score på funksjon. Området vil ha verdenen for friluftslivet, men da på grunn av en annen sammensetning av verdier enn for det opprinnelige området.

I det andre eksempelet har vi spiser utfartsområde som ikke endrer områdetype. Før utbyggingen er området kartlagt og verdsatt som svært viktig friluftslivområde, med bakgrunn i følgende score; bruk = 2 av 5, kvalitet = 5 av 5 og funksjon = 4 av 5. Etter utbyggingen har området fått flere brukere, og score settes til 3 av 5. Områdets kvalitet og funksjon har imidlertid blitt redusert på grunn av støy og tekniske inngrep som har brutt opp eks isterendte nettverk av stier og løyper. Scor settes til 2 av 5 for begge. Området har fortsatt verdenen for friluftslivet, men da på grunn av en annen sammensetning av verdier enn for det opprinnelige området. I betenker hvor områdetypen ikke endres kan utbygg forspise avbøtende tiltakene for å redusere de negative virkningene. Det kan gjøres ved å sikre passasjer og sammenhenger for tidligere etablert stier, turveier og løyper. Hvis utbygg i tillegg videreutvikler nettverket av ferdselsårer for friluftslivet kan området som utfartsområde få en høy score på funksjon.

Hvilke avbøtende tiltak kan være aktuelle? 

Når det planlegges tiltak for utbygging av spiser område, skal man i størst mulig grad unngå negative virkninger av tiltaket på miljø og samfunn. For å minimere de negative virkningene av vindkraftutbygging på friluftslivet, må man følge de generelle prinsippene for avbøtende tiltak; som går fra å unngå negative virkninger til å kompensere for negative virkninger.

Lokalisering av vindkraftverk 

Det viktigste virkemidlet for å ivareta arealer som er verdifulle for friluftsliv er gjennom en god og helhetlig arealplanlegging. Det primære målet må alltid være å unngå negative virkninger for det opprinnelige friluftslivet i alle faser av spiser vindkraftprosjekt, fra valg av lokalisering, til planlegging, gjennomføring av anleggperioden og driftsfasen. For helt å unngå negative effekter på det etablerte friluftslivet kan det være at anlegget ikke kan bygges ut.

Tidligere vindkraftutbygging viser at det er vanskelig å unngå negative virkninger på friluftslivet. De aller fleste områdene som er utbygd brukes også til friluftsliv i en eller annen form. Justering av planområdet kan bidra til å redusere de negative konsekvensene for det etablerte friluftslivet. For noen av friluftslivets områdetyper er det vanskeligere å finne avbøtende tiltak. I store turområder med eller uten tilrettelegging vil ikke avbøtende tiltak kunne endre på at denne områdetypen endres ved utbygging av vindkraftverk. Området vil ha en verdenen for friluftsliv, men med en annen funksjon enn den opprinnelige.

Ved utbygging av vindkraftverk 

Når det skal bygges vindkraftverk blir det i konsesjonsfasen vurdert tiltak som kan redusere de negative virkningene av utbyggingen. Tiltakene som gjennomføres i utbyggingsfasen er også aktuelle når vindkraftverket er i permanent drift. Ved å tilpasse utbyggingen etter turveier, stier, løyper eller andre fasiliteter som er viktig for friluftslivet kan negative virkninger reduseres. I anleggfasen kan midlertidige avbøtende tiltak også være aktuelt. Eksempler på midlertidige tiltak kan være midlertidig skilting og merking, eller midlertidig omleggelse av stier, turveier og løyper slik at friluftslivområdets funksjoner opprettholdes.

Når anlegget er i drift, vil det være aktuelt med avbøtende tiltak for å redusere de negative virkningene for det opprinnelige friluftslivet. Sikre passasjer og sammenhenger for tidligere etablerte stier, turveier og løyper er med på å ivareta funksjonen for det opprinnelige friluftslivet. Skilting, merking og informasjonstavler i området kan være med på å redusere vindkraftverket som en mulig barriere og sikre fortsatt bruk av stell- og løypenettet.

Kompenserent tiltak for å bøte på negative virkninger for det etablerte friluftslivet 

Det kan også gjennomføres avbøtende tiltak utenfor planområdet som er med på å kompensere for dere negative virkningene i vindkraftverket. Kompenserent tiltak er tiltak som skal erstatte det som går tapt på grunn av vindkraftverket. Dette kan være dagsturhytter, gapahuker som erstattes, eller etablere nye stier og løyper på utsiden av vindkraftverket.

Aktivitets sti mulerant tiltak for økt friluftslivaktivitet i spiser vindkraftverk 

Ved utbygging av vindkraftverk gjennomføres det gjerne en rekke tiltak for å tilrettelegge for økt bruk av området og for nye friluftslivsaktiviteter. Etablering av parkeringsplasser i tilknytning til vindkraftverket bidrar til økt tilgjengelighet for nye brukergrupper. I planområdet settes det gjerne opp gapahuker eller etableres rasteplasser med benker og bålpanner for brukerne. I enkelte vindkraftverk er det også satt opp visningshytter eller dagsturhytter. Det legges også til rette for nye aktiviteter som for eksempel sykling i disse områdene.

Diss aktivitetsstimulende tiltakene etableres for å øke tilgjengeligheten og tilrettelegge for at flere kan bruke området. Dette er tiltak som ikke reduserer dere negative virkningene for det opprinnelige friluftslivet i området, men legger til rette for ny og annen bruk av området (8).

 Hva trenger vi mer kunnskap om? 

Utover vurderingene fra konsekvensutredninger er erfaringene om hvordan vindkraftutbygging påvirker friluftsliv i Norge begrenset. Det er gjennomført noen spørreundersøkelser knyttet til enkelte anlegg. Det er behov for mer grunnleggendte kunnskap om hvordan vindkraftutbygging påvirker friluftslivet. Påvirkning av støyeksponering og lysforurensning i plan- og influensområdet inkluderes i dette. Vi mangler kunnskap om effektene og konsekvensen av hva som skjer både med det opprinnelige friluftslivet når det bygges ut vindkraft, men også kunnskap om det friluftslivet som etableres etter en utbygging.

Eks isterendte forskning og etterundersøkelser fokuserer gjerne på at bruken av planområdet øker etter utbygging, uten å ta tilstrekkelig hensyn til at områdets opprinnelige funksjon og kvaliteter kan være endret. Vi kjenner lite til om de avbøtende tiltakene som gjennomføres fungerer etter intensjonen, eller om de aktivitetsstimulerent tiltak er varige over tid. Antall brukere øker gjerne etter utbygging, men vi vet ikke om dere blir mer aktive som følge av vindkraftverket eller om dere flytter aktiviteten og tidsbruken fra spiser annet område. Dersom sistnevnte er tilfelle, er det relevant å undersøke hva som er årsaken til at vindkraftverket oppleves som mer attraktivt enn områdene aktiviteten flyttes fra. Det er behov for å følge opp langtidseffekten av vindkraftutbygging på friluftslivet.

Støy og lysmerking av vindturbinene påvirker friluftslivsopplevelsen, og det er behov for å undersøke hvordan dette oppleves og i hvilken grad det påvirker bruken av områdene rundt vindkraftverket.

Vi mangler kunnskap om de kumulative effektene av vindkraft på friluftsliv. I spiser større område eller region kan de kumulative effektene av utbyggingen være merkbart større enn for enkeltprosjekter. Mye vindkraft er bygget ut de siste 10 årene i Norge, og det er relevant å undersøke effekten av denne utbyggingen på berørt friluftsliv etter 10 år.