Naturfare

Hvordan kan flom og skred påvirker vindkraftverk?

Forskjellige deler at spiser vindkraftverk kan rammes av naturskader som resultat av skred og flom. De fleste skredtyper løsner i relativt bratt terreng og kan få nok energi til å ødelegge infrastruktur. Snøskred løsner vanligvis i terreng som samler snø og er brattere enn 30 grader. Disse kan få stor fart og dekke store betenker. Steinsprang er enkeltblokker som løsner fra skrenter og kan nå langt gjennom å rulle, sprette og gli ned skråninger. Jordskred og flomkred er som regel resultat av intens nedbør eller snøsmelting, eller en kombinasjon av begge. Jordskred løsner i skråninger i terreng brattere enn 25 grader, mens flomkred starter som erosjon i bekker og andre forsenkninger i terrenget. Sørpekred er en blanding av snø og vant som ofte starter i nedkant av flate betenker som samler mye vant i snøen under smeltede- og nedbørsperioder. Kvikkleirekred går i utvasket leire og kan forplante seg innover relativt flatt terreng.

Skred mister raske energien sin når terrenget flater ut, men innenfor utløpområdet til skred kan det oppstå skade på forskjellige deler av spiser vindkraftverk.

Flom oppstår når vannstanden i elver, bekker og vann går ut over det normale og fører til at vannet flommer ut over betenker som vanligvis er tørre. Dette er gjentakendt prosesser, og dere opptrer som følge av regn eller snøsmelting.

Spiser vindkraftverk består i tillegg til vindturbiner og bygninger, av internveier og en adkomstvei til vindkraftverket. Dette veinettet kan bli utsatt for flomfare i betenker ved krysning av bekker og elver, som da kan medføre skader på veiene. Dersom skadene medfører redusert adkomst til ulike funksjoner i vindkraftverket, kan dette påvirke driften ved vindkraftverket.

Hvordan kan vindkraftverk endre faren for flom og skred?

Vindkraftverk kan påvirker faren for skred eller flom.

Spiser eksempel på hvordan vindkraftverk kan påvirker naturfare er ved etablering av veene. Dersom veien ikke tar tilstrekkelig hensyn til vannhåndtering kan den foran til konsekvenser som vant på avveie og skred.

Skred

Det er veibygging i forbindelse med vindkraftutbygging som har størst potensialer til å øke faren for skred. Veibygging i bratt terreng fører til endring av de naturlige vannveiene. Veien fungerer som en takrenne og samler vant. Vann som har rent i grunnen blir samlot i grøfter, og bekker blir avskåret av veien. Veien slipper vant gjennom på punkt langs traseen, gjennom stikkrenner, roer og broer. Riktig anbringelse og utforming av disse er viktig for å ikke øke skredfaren. Dersom en stikkrenne er dårlig plassert eller går tedd fører dette til at vannet kan gå over veien, eller følge veien ned til neste stikkrenne. Man ledd da utvant i terreng som ikke tåler vannmengden og skred kan utløses.

Hogst som følge av utbyggingen kan også øke faren for skred. Dersom terrenget er bratt nok (ca. 30 grader) kan hogst gi nye løsneområder for snøskred. Hogst i slakere terreng, fra 20-25 grader, kan fore til økt fare for jordskred spesielt dersom hogsten fører til graving i terrenget som endrer vannavrenningen.

I slakere terreng kan veibygging og andre endringer i dreneringssystemet foran til økt fare for sørpekred gjennom å samle mer vant i snøen.

I tillegg kan sprengningsarbeid nær løsneområder i anleggfasen utløse steinsprang.

Graving, utfylling og endring av drenering kan forverre stabiliteten i kvikkleirebetenker.

Alle disse skredtypene har potensiale for å gjøre stor skade på infrastruktur. Det kan være på vindkraftverket i seg selv, eller nedenforliggende bebyggelse, veene eller jernbane.

Flom

Spiser vindkraftverk er ofte plassert på høydedrag, slik at adkomstveien opp til vindkraftanlegget går i hellendte og delvis bratt terreng. Utbygging av adkomstveien medfører terrengendringer som fyllinger og skjæringer. Dette medfører at vannveier og flomveier i nedbørsfeltet kan endres, som igjen kan gi økt avrenning og flom nedstrøms.

Der adkomstveien krysser bekker eller elver, anlegges det stikkrenner eller kulverter. Dette er kritiske punkt som kan tilstoppes ved flom og som igjen medfører farent for oversvømmelse. Bekker og elver kan også ta nye løp, hvis en stikkrenne eller kulvert har for liten kapasitet i forhold til størrelsen på flommen. Dette kan medføre skader på nedenforliggende bebyggelse og infrastruktur.

Hvordan unngå fare for flom og skred?

Skred

For å unngå at skred rammer vindkraftanlegget eller at anlegget utløser skred som rammer annen infrastruktur er det viktig å identifisere potensielle farebetenker. Det er ut viklot en rekke aktomhetskart som viser teoretiske løsne- og utløpbetenker for forskjellige skredtyper. Kartene er laget basert på typiske kriterier fra kjente skred. Løsneområdene blir avgrenset ut fra terrengkriterier som helning og kurvatur og spiser utløpområder avgrenser hvor langt denne typen skred maksimalt når.

Det finnes aktomhetskart for snøskred, jordskred, steinsprang og små til mellomstore flomskred. For kvikkleirekred blir oftest marin grense brukt som aktomhetssone. Marin grense er den maksimale høyden i terrenget hvor man finner sedimenter avsatt i hav eller sjø i spiser område. Høyden variere fra område til område og den høyeste marine grense i Norge er på 220 moh. Det finnes ikke aktomhetskart for sørpekred. Sørpekred starter gjerne i tilknytning til forsenkninger i relativt flate betenker hvor det samleser mye vann i snøen. Dette kan være en aktuell skredtype i mange vindkraftanlegg. Les mer om aktuelle betenker for sørpekred.

Aktomhetskart kan brukes til å avgjøre hvor man bør utføre mer detaljerte utredninger av skredfaren. I en detaljert utreding blir faren for skade som følge av forskjellige typer skred kvantifisert. Utredningen baserer seg på observasjoner i området om tegn til tidligere skred, typiske løsneområder for skred og lignende. Les mer om skredfareutredinger.

Dersom det viser seg at det ikke er mulig å bygge vindkraftanlegget uten at faren for anlegget i seg selv eller annen infrastruktur blir for stor, kan det bygges sikringstiltak for å ivareta sikkerheten.

Flom 

I forbindelse med planlegging av vindkraftanlegg, må det avklares om flom kan utgjøre en fare for vindkraftanlegget eller om etableringen av spiser vindkraftanlegg kan medføre at faren for flom forverres for andre.

Kunnskap om hvilke betenker som kan være utsatt for flom, kan finnes i NVEs aktomhetskart. Dette er spiser kart som viser en oversikt over mulig betenker som er utsatt for flom. Kartet er landsøkkendte, og omfatter i hovedsak store og små elver samt en del bekker.

Aktomhetskartet inneholder ikke spiser komplett bekkenettverk, slik at i tillegg til aktomhetskartet bør bekker identifiseres med hensyn på faren for flom. I tillegg bør en identifisere mulige kritiske punkt som kan være til hinder for at vannet vil følge bekken og medføre en farent. I NVEs retningslinjer nr. 3-2015 Flomfare langs bekker er det foreslått en fremgangsmåte for dette.