søk

Norge har i fornybardirektivet et fastsatt mål om at 67,5 prosent av energiforbruket i Norge i 2020 skal komme fra fornybare energikilder. Elsertifikater er Norges viktigste virkemiddel for å nå dette målet.

Målet med elsertifikatene er å øke produksjonen av elektrisitet fra fornybare energikilder i Norge og Sverige med 28,4 TWh fra 2012 til 2020. Norge finansierer 13,2 TWh og Sverige finansierer 15,2 TWh. Den økte produksjonen for begge land rapporteres på fornybarmål til EU. Det betyr at uansett i hvilket land den nye produksjonen kommer, vil Norge kunne øke telleren i fornybarbrøken med ca 13,2 TWh.

 

Fornybarmålet

Fornybarmålet på 67,5 prosent er et forholdstall, eller en brøk, mellom bruken av fornybar energi delt på total energibruk. Telleren i brøken inneholder bruk av fornybar el, fornybar varme og direkte bruk av bioenergi, mens nevneren i brøken inneholder total energibruk. I 2011 var Norges fornybarandel beregnet til 62,5 prosent. Da ligger det til grunn en total energibruk på ca 240 TWh. Norges mål er derfor å øke denne andelen til 67,5 prosent i 2020. 

 

Fornybardirektivet

I desember 2011 ble EUs fornybardirektiv (28/2009/EC) innlemmet i EØS-avtalen. Samtidig trådte direktivet i kraft i Norge.

Innlemmelsen av fornybardirektivet i EØS-avtalen ble ansett for å være en sak av særlig viktighet, og derfor var Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nødvendig. For å gjøre det mulig for EØS/EFTA-statene formelt å delta i samarbeidsmekanismene så raskt som mulig, ga Stortinget sitt samtykke(Innst. 98 S (2011–2012)) før EØS-komiteen traff sin beslutning.

Innlemmelse av fornybardirektivet i EØS-avtalen betyr at Norge påtar seg et konkret mål for hvilken andel av energibruken som skal dekkes med fornybar energi i 2020. Norges mål for 2020 er satt til 67,5 prosent. I tillegg setter direktivet et krav om at 10 prosent av energibruken i transportsektoren skal dekkes av fornybare energikilder. Videre åpner innlemmelsen for at Norge kan benytte seg av mulighetene som ligger i samarbeidsmekanismene i direktivet.

Alle EU- land har måttet sende inn en nasjonal handlingsplan til Kommisjonen som beskriver hvordan landene skal nå målene i 2020. Handlingsplanene ligger på Kommisjonens hjemmeside. Norge sendte inn sin handlingsplan til ESA i juni 2012.

 

Samarbeidsmekanismene i direktivet

For å oppnå det overordnede målet kan medlemslandene velge å bruke nasjonale virkemidler og ulike samarbeidsmekanismer. Direktivet inneholder bestemmelser om tre typer samarbeidsmekanismer; statistiske overføringer, felles energiprosjekter mellom EU-land eller samarbeid om prosjekter i tredjeland, og felles støttesystemer. Det norsk-svenske elsertifikatmarkedet er et eksempel på et felles støttesystem. Foreløpig er Norge og Sverige de eneste landene som har tatt i bruk en av samarbeidsmekanismene.