Fjellparti for periodisk overvaking
NVE-rapport 77:2016 gir en kort beskrivelse av hvordan ustabile fjellpartier og faresoner bør følges opp med overvåking og i arealplanlegging. Av de rapporterte objekt i 2016 er nå Gámanjunni 3 i Kåfjord i Troms og Joasetbergi i Aurland i Sogn og Fjordane blitt fulgt opp med kontinuerlig overvåking. Mange av de klassifiserte objektene (11) vil bli fulgt opp med periodiske målinger. Noen også gjennom oppfølgende analyser av utløp og flodbølger. Dette skal gjøres i tett dialog med kommunene. Doaresgáisá i Nordreisa kommune er etter feltbefaringer i 2017 tatt ut av den periodiske overvåkingen. Oksfjellet i Kåfjord kommune, Ivasnasen og Klingråket i Sunndal kommune følges nå opp periodisk.
Oksfjellet
Troms, Kåfjord kommune
Revdalsfjellet 1
Troms, Kåfjord kommune
Revdalsfjellet 2
Troms, Kåfjord kommune
Oppstadhornet
Møre og Romsdal, Midsund kommune
Børa
Møre og Romsdal, Rauma kommune
Middagstinden 1
Møre og Romsdal, Rauma kommune
Middagstinden 2
Møre og Romsdal, Rauma kommune
Osmundneset
Sogn og Fjordane, Gloppen kommune
Lifjellet Øst
Sogn og Fjordane, Hyllestad kommune
Ivasnasen
Møre og Romsdal, Sunndal kommune
Klingråket
Møre og Romsdal, Sunndal kommune
Svaddenipun
Telemark, Tinn kommune - På vei ut av periodisk overvåking
Rapport 77:2016
Fare- og risikoklassifisering av ustabile fjellparti
Om periodisk overvåking
Objekter med lavere risiko samt objekter med for dårlig kunnskapsgrunnlag (stort standardavvik) blir fulgt opp gjennom en annen form for overvåking. Det må gjøres vurderinger for hvert objekt, men dette vil normalt omfatte følgende objekter.
- Objekter som gir faresoner med årlig skredsannsynlighet større enn 1/1000, men som har små konsekvenser.
- Objekter som gir faresoner med årlig skredsannsynlighet mellom 1/1000 og 1/5000 og som har relativt store konsekvenser.
- Objekter som har lave sannsynligheter (årlig skredsannsynlighet lavere enn 1/5000), men som har store konsekvenser. Dette er objekter som ikke har bevegelse i dag eller som har små bevegelser med dårlig utviklete geologiske strukturer.
Overvåkingen og type metoder vil bli tilpasset for hvert enkelt objekt etter en samfunnsøkonomisk kost/nytte vurdering. Det er lagt opp til at overvåkingen av disse objektene blir gjennomført med periodiske målinger og/eller SB-InSAR (radarmålinger fra satellitt). InSAR målingene vil høyst sannsynlig gi data som i god tid viser økte bevegelser slik at andre tiltak kan gjennomføres.
Kart