søk

Beregning av tilløpsflom er i stort sett likt som flomeregning for uregulerte felt - jeg tenker derfor at det kan henvises direkte til arbeidsgangen for flomberegning i uregulerte felt. DEt kan lenkes dit direkte herfra eller fra høyremenyen?


Hentet fra 4-2011, kap 5 Beregning av tilløpsflom:

Det er de klimatiske og fysiografiske forholdene i vassdragene som påvirker flomforholdene.

Som en hovedregel er det regn som skaper flom, og da særlig høye intensiteter med varigheter som tilsvarer konsentrasjonstiden til vassdraget. Dette varierer fra noen minutter i urbane områder til noen uker i store vassdrag som Glomma eller i innsjøer med trange utløp. Riktignok gir snøsmelting hvert år flommer mange steder i landet, men når skadeflommer oppstår, er det stort sett forårsaket av regn eller en kombinasjon av regn og snøsmelting. Et unntak fra denne regelen er Finnmarksvidda. Her er høydeforskjellene små, og en varmeperiode kan gi intens snøsmelting over store områder samtidig.

Det er likevel ikke en entydig sammenheng mellom store nedbørmengder og flom. De største flommene oppstår som regel når nedbør kombineres med andre ugunstige forhold, som snøsmelting, mettet mark på grunn av tidligere nedbør, eller frossen mark.

Nedbør og spesifikt avløp, inkludert flommer, er mye større i kystområdene fra Sørvestlandet til Nordland/Troms enn i de øvrige delene av landet, [9] og [3]. Også årstiden for de største flommene varierer fra landsdel til landsdel. I kyststrøkene er det høst- og vinterflommer som dominerer; forårsaket av frontnedbør ofte kombinert med snøsmelting. I innlandsstrøkene er det ofte våren og forsommeren som er kritisk, med stor snøsmelting kombinert med regn, og høstmånedene, med regn på mettet mark. Det er imidlertid flere eksempler på store flommer også i sommermånedene i innlandsstrøk; Stor-Ofsen 1789 på Østlandet, 1927-flommen i Telemark og 1940-flommen i Sør- Trøndelag. Disse flommer var regnflommer med lite eller intet bidrag fra snøsmelting.

De store vassdragene krever store volumer av tilført vann for å bygge opp en storflom. Dette kan forårsakes av sterk smelting av store snømengder kombinert med nedbør, eller nedbørsystemer som stopper opp og blir liggende tilnærmet stasjonære over flere døgn. Det inntreffer ofte at bare deler av et stort vassdrag får nedbør samtidig, eller at intensiteten varierer mye innenfor vassdraget. Avløpet fra de forskjellige delene av feltet kommer da til ett og samme punkt i hovedvassdraget til forskjellige tidspunkter. Dette fører til at store vassdrag har mindre spesifikke flommer enn små vassdrag, hvor det kan være intens nedbør over hele feltet samtidig, og hvor vannet bruker kort tid for å nå ned i hovedvassdraget.

Små vassdrag, og særlig urbaniserte felt, er karakterisert ved rask flomstigning og spisse flomforløp. I slike felt opptrer flommer gjerne i forbindelse med intens konvektiv nedbør om sommeren og høsten. Større felt reagerer vanligvis ikke på disse situasjonene; arealutbredelsen av nedbøren er for liten og markvannsunderskuddet er vanligvis stort om sommeren.

Høydefordelingen og helningsforholdene i nedbørfeltet har avgjørende betydning for flomutviklingen i et vassdrag. Normalt inntreffer ikke snøsmeltingen samtidig i høyfjellet og lavlandet, men i felt med liten høydeforskjell kan snøsmeltingen være omtrent like intens i hele feltet samtidig. I bratte felt vil derimot flomvannet samles raskere i hovedvassdraget enn i flate felt. Det samme gjelder felt med et godt utviklet dreneringsnett i forhold til felt med få bekker og elver.

Forekomsten og plasseringen av innsjøer i et nedbørfelt har stor betydning for flomutviklingen. Innsjøer virker flomdempende, særlig store innsjøer og innsjøer langt nede i vassdraget.

Flomforhold ved et stort antall vannføringsstasjoner i Norge er beskrevet i [15] og [16].