søk

Teksten nede er hentet direkte fra fra kap 6 i veileder 7-2015. Det er vel ikke akkurat sånn det skal presenteres her, men noe tekst må vi ha og så vi vi bla ha tabellen fra Kolbjørn sin rapport om hvordan en velger ulike typer av flomfrekvensanalyser ut fra tilgjengelig datagrunnlag. 

Det må også sies noe om når/hvordan valg av NA-modell vs FFA skal/bør gjøres og/eller når en bør/skal benytte seg av flere metoder.


Flomforholdene i vassdraget er påvirket av klimaet i området og de fysiske og geografiske forholdene i vassdraget. I små nedbørfelt er det som regel regn som skaper flom, særlig nedbørepisoder med høye intensiteter og forholdsvis korte varigheter.

Store nedbørmengder fører likevel ikke alltid til store flommer. De største flommene oppstår som regel når nedbør kombineres med andre ugunstige forhold, så som snøsmelting, mettet mark på grunn av tidligere nedbør, eller nedbør på frossen mark som fører til rask avrenning.

Små vassdrag, hvor det kan være intens nedbør over hele feltet samtidig og hvor vannet bruker kort tid for å nå ned i hovedelven/bekken, har ofte større spesifikke flommer sammenlignet med større vassdrag. Karakteristisk for små vassdrag (særlig urbane felt og felt med mye bart fjell eller andre feltegenskaper som øker avrenningshastigheten) er at flommen stiger raskt og har et spisst flomforløp. I denne typen felt er det vanlig med flommer i forbindelse med konvektiv nedbør om sommeren og høsten. Større felt, der arealutbredelsen av nedbøren er for liten og markvannsunderskuddet vanligvis er stort om sommeren, reagerer vanligvis ikke på slike situasjoner.

Flomutviklingen i et vassdrag er også avhengig av helningsforholdene og høydefordelingen i nedbørfeltet. Vanligvis inntreffer ikke snøsmeltingen samtidig i lavlandet og høyfjellet, men hvis det er liten høydeforskjell i feltet kan snøsmeltingen være tilnærmet like intens i hele feltet samtidig. I bratte felt samles flomvannet raskere i hovedelven/bekken sammenlignet med flatere nedbørfelt. Dette vil også gjelde for felt med et godt utviklet dreneringsnett i forhold til felt med få bekker og elver.

Antallet, størrelsen og plasseringen av innsjøer i nedbørfeltet (langt opp eller nede i feltet) har stor betydning for flomutviklingen. Innsjøer har en dempende effekt på vannføringen, særlig store innsjøer, innsjøer med trangt utløp og innsjøer langt nede i vassdraget.

Flomforhold ved et stort antall vannføringsstasjoner (både små, mellomstore og store nedbørfelt) i Norge er beskrevet i Pettersson (11-2009 og 3-2009).

Metodene som bør brukes ved en flomberegning kan variere stort fra sted til sted avhengig av mange ulike faktorer. For eksempel er valg av metode avhengig av om det finnes målestasjoner i eller nært vassdraget, datakvaliteten og lengden på tidsseriene, samt hvor sammenlignbar en eventuell målestasjon(er) er med feltet som skal analyseres. Valg av metode må sees i sammenheng mellom datatilgang og feltstørrelse.

I dette kapittelet presenteres anbefalinger for hvordan flomberegninger i et lite uregulerte vassdrag i Norge kan utføres.