Sedimenttilførselen til et vassdrag kan få bidrag fra mange forskjellige sedimentkilder. Ved å knytte erosjonsintensiteten(spesifikk sedimenttransport) t/km2 år i de forskjellige kildene til arealer med enhetlige erosjonsprosesser er det mulig å overføre måledata fra et felt til et annet.
Sedimentkilder i et nedbørsfelt. Figur: J. Bogen
Sedimentbudsjettet for et vassdrag gir en oversikt over volumet av sedimenttilførselen fra de forskjellige sedimentkildene/kildeområdene, pluss eller minus lagringen i nedbørfeltet. Sedimentbudsjettet eller sedimentbalanselikningen for et nedbørfelt er analogt med vannbalanselikningen for nedbørfelt.
Sedimentbudsjettet kan for en målestasjon kan skrives som en likning:
G = G1+G2+G+………….+ Gn. ± ΔM
hvor G er sedimenttransporten og G1+G2+G3+…….+ Gn er summen av bidragene fra de forskjellige kildeområdene pluss eller minus lagringen ΔM.
Sedimentkilder
Isbreer - produserer store mengder sedimenter (morene og finmateriale) som kan fraktes med breeelvene.
Leirerosjon - erosjon fra leirområdene kan stedvis bidra med mye sedimenter. Raviner, utglidninger og skred er viktige erosjonsprosesser i disse områdene.
Erosjon i skogsområder i lavlandet - erosjon i morene og glasifluviale avsetninger langs elveløpet er en dominerende prosess. I dette området er ofte erosjonsintensiteten og sedimenttransporten moderat.
Avrenning fra jordbruksområder - i noen områder kan dette være en vesentlig kilde til sedimenttransporten i vassdragene.
Erosjon i høyfjell og arktiske områder - også i dette området er erosjon i kvartære løsmasser en viktig prosess, men vegetasjonen er sparsom og frostsprengning i fast berg kan bidra med materiale.
Raviner og skred - tilfører ofte store mengder sedimenter til vassdragene.
Lagring - materiale som er transportert under tidligere flommer kan sedimenteres i elveløpet og på elveslettene. Dette materialet kan utgjøre en sedimentkilde under en påfølgende flomsituasjon.