Flom (1)

Fjernanalyse fra drone, fly og satellitt kan hjelpe oss med å kartlegge utbredelse av flomhendelser. Slik dokumentasjon kan gi oss bedre flomsonekart og bedre grunnlag for å evaluere flomvarsler og prognoser. Med informasjon fra satellitt nærmere sanntid, kan det potensielt også gi viktig informasjon under pågående flomhendelser.

Hvorfor kartlegger vi utbredelse av flom med fly og satellitt?

Under større flomhendelser ønsker vi informasjon om utbredelse av flommen, vannstand og vannføring. Med bruk av fjernanalyse fra drone, satellitt og fly, kan vi få informasjon om hvor det er vann der det normalt ikke er vann. Vi kan også få avledet informasjon om vannstand med en grov nøyaktighet. For å få veldig nøyaktig informasjon om vannstand og vannføring der vi ikke har målestasjoner, er vi avhengig av å være ute i felt og gjøre oppmålinger.

Med å kombinere vannføringsdata med fjernanalyse, kan vi koble sammen utbredelse og gjentaksintervall. Slik kan data fra fjernanalyse brukes til å kalibrere og validere hydrauliske modeller, som igjen kan brukes for å lage flomsoner. Det kan også være nyttig informasjon for å evaluere flomvarsler som NVE sender ut og bidra til en mer risikobasert varsling på sikt.

Å ta bilder fra fly eller satellitt har ulike fordeler og ulemper. Flyfotografering (optiske bilder) er avhengig av relativt fint vær med få skyer og ikke for mye vind, mens satellitter går kontinuerlig og bruker i tillegg ulike type sensorer som kan gå gjennom skyene. For å detektere hvor det er vann, så brukes f. eks en radarteknologi som heter SAR «syntetisk apertur-radar», som er en aktiv mikrobølgeradar som ikke lar seg stoppe av skyer og som heller ikke er avhengig av dagslys. Fordelen med å ta bilder fra fly er at vi kan få mye høyere romlig oppløsning (fra noen få centimeter til 0,5 meter) enn vi kan fra satellitt (fra ca. 1 meter til flere titalls meter). Fra satellitt har vi også få muligheter til å styre når bilder blir tatt, da de fleste satellitter med SAR-instrument går i faste baner rundt jorda. For flomkartlegging er det ønskelig at datafangsttidspunkt treffer mest mulig nært kulminasjon av en flom, men det krever en god del flaks å få til!

I dag får vi informasjon om flomutbredelse gjennom fire ulike systemer:

Copernicus sin krisetjeneste (Copernicus Emergency Management Service, forkortet CEMS). Gjennom Norges deltakelse i Copernicus-prosjektet, kan vi aktivere denne tjenesten under ulike kriser, slik som store flomhendelser. En av tjenestene denne krisetjenesten tilbyr, er å analyse hvor det er vann der det normalt ikke er vann ("Delineation product" under tjenesten "Rapid mapping"). Tjenesten bruker ulike radarsatellitter til dette, der det sammenlignes bilder fra normaltilstand og nåtilstand.
Flomtjenesten – en tjeneste NVE har der vi bruker data fra Sentinel-1. Sentinel-1 bruker SAR-teknologi og sammenligner bilder fra normaltilstand og nåtilstand. Det som er utfordrende med denne tjenesten er at vi er avhengig av at satellitten tar bilder når flommen er nær kulminasjon, og oppløsningen på resultatene er moderate. Det er også flere mulige feilkilder for de analysene som automatisk gjøres. Ved flomvarsel blir tjenesten aktivert, og data kan ses på xGeo.
Flyfotografering - Bestiller flyfotografering av området hvor det er flom, for å kunne analysere optiske flybilder og dermed kunne tegne inn hvor det er flom. NVE er med i egen avtale gjennom Geovekst der vi raskt kan bestille både flyfotografering og laserskanning.

Drone – NVE har egne droneoperatører som kan dokumentere hendelser der det er ekstra mye vann, erosjon og ødeleggelser, eller i områder der vi planlegger sikringstiltak.

Hvis dere i publikum har drone eller tar egne bilder under flommer, så ønsker vi svært gjerne at dere tar i bruk appen Varsom og sender inn bilder og annen dokumentasjon, slik at du kan dele informasjonen du sitter på med NVE og alle andre. Slik informasjon kan være en liten brikke til å bedre forstå flommens utbredelse og skadeomfang, og kan hjelpe til med å evaluere prognoser og varsler.