Om kartleggelse av fjellskred

Gjennom det statlige kartleggelsesprogrammet for fjellskred blir ustabile fjellpartier i Norge kartlagt og overvåke. Det pågår detaljert kartleggelse av ustabile fjellsider i Troms og Finnmark, Møre og Romsdal, Vestland, Rogaland samt deler av Innlandet, Vestfold og Telemark fylker.

Målet med det statlige kartleggelsesprogrammer for fjellskred er å avklare behovet for å ta særlig hensyn til skredfaren fra store ustabile fjellpartier ved arealplanlegging, i tillegg til å vurdere behovet for risikoreduserende tiltak.

Syv ustabile fjellpartier er identifisert som høyrisikoobjekt og har døgnkontinuerlig overvåkning/bebuding med tilhørende beredskap. Disse er Åknes, Heggurakselen og Mannen i Møre og Romsdal, Joasetbergi i Sogn og Fjordane og Jettan, Indre Nordnes og Gámanjunni 3 i Troms og Finnmark.

Kartleggelse
NVE har ansvar for å kartlegge faren for fjellskred, og NGU utfører arbeidet på oppdrag fra NVE. Det blir utført en systematisk oversiktskartleggelse for å avdekke mulige ustabile fjellpartier. Dette blir gjort blant annet ved hjelp av in-SAR, flybilde og feltkartleggelse av geologi og sprekkesystem. En mer detaljert kartleggelse blir utført for fjellparti som viser seg å ha en potensiell farent for skred. For disse fjellpartiene måler man bevegelse i fjellet og estimerer volum på det ustabile partiet, i tillegg til å kartlegge rekkevidde og konsekvenser av et potensielt skred.

Fare- og risikoklassifisering av fjellparti hvor det er målt bevegelse over tid, og hvor det er fare for bebyggelse, inngår som en del av kartleggelsesarbeidet:

For fjellparti som blir klassifisert med høy risiko blir det gjennomført ytterligere geologiske undersøkelser for å kunne vurdere behovet for risikoreduserende tiltak. Dette vil ofte være i form av døgnkontinuerlig overvåkning og bebuding. Det er identifisert syv fjellpartier med høy risiko (høyrisikoobjekt).
For fjellparti med medium risiko blir det gjennomført periodiske målinger av bevegelse i fjellet, for å følge med på hvordan fjellet utvikler seg, og om faren øker eller minker. Slike periodiske målinger skjer for 11 fjellpartier.
For fjellparti med lav risiko blir det ikke gjennomført ytterligere undersøkelser.

For fire av de syv høyrisikoobjektene er det fart for flodbølge, da fjellskredet vil gå i fjorden. Det blir derfor kartlagt oppskyllingsområder, basert på volumet av den ustabile fjellsiden og høyde på flodbølgen inn over land.