Breene i Norge blir tynnere og brefrontene fortsetter å smelte tilbake

Den største tilbakegangen i år hadde Bondhusbrea på vestsiden av Folgefonna (-92 meter), Bøverbrean i Jotunheimen (-82 meter), og Engabreen  i Nordland (-78 meter). De 36 breene har i gjennomsnitt smeltet tilbake 27 meter i år.

I Sør-Norge var det i vinter store forskjeller i snømengde på breene. På Vestlandet fikk mange breer mindre snø enn normalt, mens breene lengre aust fikk mer snø enn normalt. Men bresmeltingen gjennom sommeren var stor på alle breene i Sør-Norge. Resultatet for 2023 ble derfor underskudd for alle de målte breene, og trolig også for alle breer i Sør-Norge.

I Nord-Norge fikk de fleste breene om lag normalt med snø. Men bresmeltingen gjennom sommeren var langt over det normale slik at resultatet for 2023 trolig ble underskudd for de aller fleste breene.

Negativ massebalanse i lengre tid

– Alle breene som vi måler massebalansen på har hatt negativ massebalanse siden år 2000, sier glasiolog i NVE Hallgeir Elvehøy.

Breene i Norge har minket mye både i lengde, areal og tjukkleik siden år 2000. De siste 20 årene har 28 breer med uavbrutte målinger i gjennomsnitt trukket seg tilbake 391 meter.

– Årsaken til at brefrontene trekk seg tilbake er at det over tid har den smeltet mer snø og is om sommeren enn det snør om vinteren. Vi sei at massebalansen har vært negativ. De ti breene hvor NVE måler massebalanse har minket opp til 30 meter i tjukkleik siden år 2000, forklarer Hallgeir Elvehøy.

Breene i Norge har den samme utviklingen som de aller fleste breene i resten av verden.