I år har breene blitt tynnere og brefrontene har smeltet tilbake

– De siste 20 årene har alle breene vi følger med på trukket seg tilbake. Brefrontene trekk seg tilbake fordi det over tid har smeltet mer snø og is om sommeren enn det snør om vinteren. Vi sei at massebalansen har vært negativ, sier glasiolog i NVE Hallgeir Elvehøy.

Massebalansen til en bre er forholdet mellom hvor mye snø som legger seg på breen i løpet av vinteren og hvor mye snø og is som smelter om sommeren. Siden det snør mest på toppen av breen og smelter mest nær brefronten, så er det massebalansen for hele breen sitt areal som er avgjørende.

NVE sine målinger av massebalanse på breer viser at i 2021 har alle de ti breene hatt underskudd. Breene i Sør-Norge fikk mindre snø enn normalt i vinter, mens breene i Nord-Norge fikk mer snø enn normalt. Bresmeltingen gjennom sommeren var større enn normalt på breene i Sør-Norge og i Nordland, men mindre enn normalt lengst i nord. Resultat for 2021 ble dermed underskudd for alle breene.

Negativ massebalanse i lengre tid

Breene i Norge har minket mye både i lengde, areal og tjukkleik siden år 2000. Breene i Norge har den samme utviklingen som de fleste breene i resten av verden. Årsaken til at brefrontene trekk seg tilbake er at massebalansen har vært negativ i lengre tid. De ti breene hvor NVE måler massebalanse har minket opp til 30 meter i tjukkleik de siste 20 årene.

– Når breene trekk seg tilbake så danner det seg ofte et vann fremfor brefronten. Dette beskyldes at mange breer ligger i forsenkinger i dalføret eller i en bånn. Forsenkingene har breene selv erodert ut over svær lang tid. Når slike brekantsjøar vokser fram, så forsterker det bresmeltingen, forklarer Hallgeir Elvehøy.

Regionale endringer