Hva er nettleie?
Nettleie er det du betaler nettselskapet for å transportere strømmen hjem til deg. Her kan du lese mer om hvilke regler som gjelder for nettleien, og hvordan du kan redusere nettleien ved å jevne ut strømforbruket ditt.
Nettleien dekker transport av strøm og drift av nettet
Strømregningen din består normalt av tre omtrent like store deler:
- nettleie – det du betaler nettselskapet for å transportere strømmen hjem til deg
- strøm – det du betaler til strømleverandøren for strømmen du bruker
- avgifter – merverdiavgift (mva.), el-avgift og Enova-avgift
Nettselskapet bruker også inntektene fra nettleien til å utvikle og drifte nettet effektivt.
Nettleien består av en variabel del og en fast del
Den variable delen av nettleien kalles energiledd og skal dekke kostnader som kan variere, for eksempel strøm som går tapt på veien når strømmen transporteres i nettet. Energileddet kan i tillegg dekke en andel av nettselskapets faste kostnader. Fra 1. juli 2024 skal inntektene fra energileddet maksimalt utgjøre 50 prosent av nettselskapets inntekter fra hver kundegruppe.
Den faste delen av nettleien kalles fastledd og skal være slik at kunden dekker en rimelig andel av de faste kostnadene i nettet, slik som kostnader til bygging, drift, vedlikehold, måling, avregning og fakturering.
Kunder med et lavt strømforbruk betaler mindre i nettleie enn tilsvarende kunder med et høyt forbruk.
Reglene om nettleie finner du i forskrift om tariffer og rapporteringsplikt for omsetningskonsesjonærer § 14-2 (lovdata.no). Hvis du og nettselskapet ditt er uenige om nettleien, kan dere bringe saken inn for Reguleringsmyndigheten for energi (RME).
Nettselskapet fastsetter nettleien – RME fører kontroll
Nettselskapene har monopol på å forsyne hvert sitt geografiske område med strøm, og de blir derfor regulert av myndighetene. RME bestemmer årlig hvor høye inntekter hvert enkelt nettselskap kan ha. Det er nettselskapet som fastsetter nettleien, mens RME kontrollerer at selskapets inntekter ikke er høyere enn tillatt.
Hvis inntektene er høyere enn tillatt, må selskapet betale differansen mellom faktisk og tillatt inntekt tilbake til kundene gjennom redusert nettleie i årene etter. Har de hatt lavere inntekter enn det som var tillatt, kan de hente inn differansen fra kundene gjennom økt nettleie fremover. Over tid må nettselskapene sørge for at faktisk inntekt er lik tillatt inntekt.
Nettleien varierer fra nettselskap til nettselskap
Det er normalt at nettleien varierer fra nettselskap til nettselskap. Nettselskapene har ulike kostnader forbundet med å eie og drifte nettet, og de har forskjellig fordeling mellom energiledd og fastledd. For eksempel er det som regel dyrere å forsyne et spredtbygd enn et tettbygd område med strøm. Hvor mange kunder nettselskapene kan fordele de faste kostnadene på, har også noe å si. I tillegg virker terrengforholdene inn.
RMEs nettleiestatistikk gir oversikt over nettleien hos de enkelte nettselskapene i Norge.
Nettleieavtalen viser reglene som gjelder mellom deg og nettselskapet
Det er vilkårene i nettleieavtalen som bestemmer hvilke regler som gjelder mellom deg og nettselskapet ditt. Nettselskapene bruker de samme standardvilkårene for alle forbrukskundene sine, og de fleste nettselskapene bruker vilkår som Forbrukertilsynet har forhandlet frem. Derfor bør vilkårene være rimelige og rettferdige.
Du finner en standard nettleieavtale hos Forbrukertilsynet (PDF).
I et borettslag velger styret strømleverandør på fellesmålte anlegg
Bor du i et borettslag eller liknende, er det borettslagets styre (eller en tilsvarende tredjepart) som står som kunde hos nettselskapet på strømmålere som måler forbruket som deles mellom boenhetene. Dette er typisk felleslys, sentralvarme og varmtvann. Styret får informasjon om prisendringer og velger strømleverandør. Det samme gjelder hvis borettslaget av historiske årsaker har fellesmåling av boenhetene. I et slikt tilfelle mister du som individuell kunde derfor en del rettigheter overfor nettselskapet og strømleverandøren, først og fremst muligheten til selv å velge strømleverandør.
Etter dagens regelverk skal boenhetene måles individuelt. Forbruket til hver enkelt boenhet blir derfor normalt målt og avregnet hver for seg. Denne målingen skjer gjennom boenhetenes smarte strømmåler (AMS).
Les mer om individuell måling av boenheter her.
Skal du flytte, må du inngå en ny nettleieavtale
Nettselskapene har monopol i hvert sitt geografiske område. Det betyr at hvis du flytter fra det geografiske området som nettselskapet ditt leverer strøm til, må du inngå en ny avtale med nettselskapet som leverer strøm til det området du flytter til. Du må også informere strømleverandøren din om at du bytter nettselskap.
I tillegg er det viktig at du sier opp avtalen du har med strømleverandøren i boligen du flytter fra, og inngår avtale med en ny strømleverandør i boligen du flytter til. Hvis ikke vil du få leveringspliktig strøm fra nettselskapet i den nye boligen, og det er ofte dyrere enn hvis du har en avtale med en strømleverandør.
Slik kan du få billigere nettleie
Du kan spare nettleie ved å redusere og ved å jevne ut strømforbruket ditt. Du jevner ut forbruket ved å unngå å bruke mye strøm på en gang, for eksempel ved at du ikke kjører mange elektriske apparater den samme timen. Hvis nettselskapet ditt har differensiert energileddet, kan du få lavere nettleie ved å flytte forbruk fra en time med høyere til en time med lavere energiledd.
Det er også lurt å ikke bruke for mye strøm samtidig som andre i området ditt bruker mye strøm. På den måten kan du bidra til å redusere eller utsette behovet for å bygge ut nettet. Det koster mye penger, og kostnadene må dekkes gjennom nettleien. Nye utbygginger medfører dessuten ofte naturinngrep.
Reduser nettleien ved for eksempel å
- lade elbilen om natten
- fordele strømforbruket jevnere utover døgnet
- unngå å bruke mange elektriske apparater samtidig
- kontakte strømleverandøren din og be om råd for å redusere forbruket
Spørsmål og svar
accordion
{
"rowSpan": 1,
"columnSpan": 12,
"areaGridColumns": 12,
"areas": [],
"content": {
"contentType": "accordion",
"id": "a17df800-afa2-3637-bec9-40477d0e0c4e",
"properties": {
"blocks": {
"items": [
{
"content": {
"contentType": "accordionItem",
"id": "faf7d86a-fadf-8801-924e-3058fa9c5109",
"properties": {
"title": "Hva skjer hvis nettselskapet krever inn for mye eller for lite nettleie? ",
"text": {
"markup": "<p><span data-contrast=\"auto\">RME bestemmer hvor høye inntekter hvert enkelt nettselskap kan hente inn fra kundene sine hvert år. Nettselskapene fastsetter nettleien basert på denne såkalte inntektsrammen.</span><span data-ccp-props=\"{"201341983":0,"335559740":276}\"> </span></p>\n<p><span data-contrast=\"auto\">En rekke forhold kan likevel føre til at de faktiske inntektene til nettselskapene avviker fra det RME har bestemt. For eksempel kan strømforbruket blir lavere enn forventet. Dersom et nettselskap har hatt høyere inntekter enn tillatt (merinntekt), </span><span data-contrast=\"auto\">må</span><span data-contrast=\"auto\"> selskapet betale differansen tilbake til kundene gjennom redusert nettleie de neste årene. Har de hatt lavere inntekter enn det som var tillatt (mindreinntekt), </span><span data-contrast=\"auto\">kan</span><span data-contrast=\"auto\"> de hente inn differansen fra kundene gjennom økt nettleie i årene fremover. </span><span data-ccp-props=\"{"201341983":0,"335559740":276}\"> </span></p>\n<p><span data-contrast=\"auto\">RME har regler for hva nettselskapene skal gjøre hvis de har hatt for høye eller lave inntekter, og du som er strømkunde, trenger ikke å forholde deg til dem. Reglene sier blant annet at selskapene skal styre mer- eller mindreinntekten mot null over tid, og at de skal ha en plan for hvordan det skal skje. </span><span data-ccp-props=\"{"201341983":0,"335559740":276}\"> </span></p>\n<p><span data-contrast=\"auto\">Siden nettselskapene er pålagt å styre mer- og mindreinntekten mot null, vil nettleien over tid være riktig. For eksempel vil for høy nettleie ett år gi lavere nettleie et annet år. De ekstra pengene kundene betaler inn det året nettleien er for høy, er altså ikke penger de kan kreve tilbake, men penger som kommer dem til gode senere – gjennom lavere nettleie i fremtiden.</span><span data-ccp-props=\"{"201341983":0,"335559740":276}\"> </span></p>\n<p><a rel=\"noopener\" href=\"/reguleringsmyndigheten/regulering/nettvirksomhet/oekonomisk-regulering-av-nettselskap/\" target=\"_blank\"><span data-contrast=\"none\">Den økonomiske reguleringen</span></a><span data-contrast=\"auto\"> sørger for at nettselskapenes faktiske inntekt ikke avviker vesentlig fra den tillatte inntekten hvert år eller over tid. Det er fordi kundene verken skal forskuttere nettkostnadene (stille kreditt til rådighet for nettselskapet sitt ved å betale for høy nettleie) eller opparbeide seg et stort etterslep som kan medføre store, uforutsigbare hopp i nettleien senere.</span><span data-ccp-props=\"{"201341983":0,"335559740":276}\"> </span></p>",
"blocks": []
},
"open": false,
"border": true,
"leftStroke": false,
"variant": "Secondary"
}
},
"settings": null
}
]
}
}
},
"settings": null
}accordion
{
"rowSpan": 1,
"columnSpan": 12,
"areaGridColumns": 12,
"areas": [],
"content": {
"contentType": "accordion",
"id": "0895cc9a-d101-ce42-d3a9-762cc9027424",
"properties": {
"blocks": {
"items": [
{
"content": {
"contentType": "accordionItem",
"id": "391fac11-fabc-0602-8e4a-c980cfeea275",
"properties": {
"title": "Hvordan påvirker høye strømpriser nettleien? ",
"text": {
"markup": "<p><span data-contrast=\"auto\">Når elektrisk energi overføres i strømnettet, vil noe av energien gå tapt gjennom motstand i kraftlinjene. Dette energitapet kalles nettap.</span><span data-ccp-props=\"{"201341983":0,"335559740":276}\"> </span></p>\n<p><span data-contrast=\"auto\">Nettapet er bestemt av fysiske lover, men hvor stort det blir, avhenger av flere faktorer. Nettapet øker blant annet med avstanden den elektriske energien må fraktes over.</span><span data-ccp-props=\"{"201341983":0,"335559740":276}\"> </span></p>\n<p><span data-contrast=\"auto\">Nettselskapene må kjøpe inn strøm for å dekke nettapet. Kostnaden for nettapet er størrelsen på nettapet (kWh) multiplisert med strømprisen (kr/kWh). Når strømprisen øker, øker også nettselskapenes kostnader. Derfor kan økt strømpris føre til økt nettleie.</span><span data-ccp-props=\"{"201341983":0,"335559740":276}\"> </span></p>",
"blocks": []
},
"open": false,
"border": true,
"leftStroke": false,
"variant": "Secondary"
}
},
"settings": null
}
]
}
}
},
"settings": null
}accordion
{
"rowSpan": 1,
"columnSpan": 12,
"areaGridColumns": 12,
"areas": [],
"content": {
"contentType": "accordion",
"id": "53b0b50a-1ade-0380-959a-afb35ef5a2e3",
"properties": {
"blocks": {
"items": [
{
"content": {
"contentType": "accordionItem",
"id": "5358eda4-e212-94c7-085c-3fd4c1dbc5ca",
"properties": {
"title": "Hvorfor øker nettleien når vi sparer strøm? ",
"text": {
"markup": "<p><span data-contrast=\"auto\">Redusert strømforbruk gir ikke reduserte kostnader for nettselskapene på kort sikt. Dersom kundene bruker mindre strøm enn forventet, kan selskapene derfor øke energileddet, slik at de får de samme inntektene som før – så lenge de holder seg innenfor inntektsrammen. Den samlede nettleien for alle kundene sett under ett går altså ikke opp selv om strømforbruket går ned.</span><span data-ccp-props=\"{"201341983":0,"335559740":276}\"> </span></p>\n<p><span data-contrast=\"auto\">Grunnen til at nettselskapene trenger de samme inntektene som før, er at størsteparten av kostnadene i nettet er faste kostnader knyttet til nødvendig infrastruktur. Disse kostnadene er på kort sikt uavhengige av strømforbruket og kan utgjøre så mye som 90 prosent av de samlede kostnadene.Det lønner seg likevel å spare strøm</span><span data-ccp-props=\"{"201341983":0,"335559740":276}\"> </span></p>\n<p><span data-contrast=\"auto\">Dette betyr ikke at det ikke lønner seg for deg som forbruker å spare strøm. Sparer du strøm, vil du få redusert kostnadene både til strømmen du kjøper, og til nettleien du betaler for å få overført strømmen gjennom nettet.</span><span data-ccp-props=\"{"201341983":0,"335559740":276}\"> </span></p>\n<p><span data-contrast=\"auto\">Hvis vi som samfunn klarer å redusere strømforbruket vårt, kan det på lang sikt føre til at nettselskapene ikke behøver å investere like mye i å bygge ut nettet. Dermed kan de spare penger, og da reduseres også kostnadsgrunnlaget som inntektsrammen deres beregnes ut fra. Det igjen vil gi dem en lavere inntektsramme, og dette vil komme kundene til gode i form av lavere nettleie.</span><span data-ccp-props=\"{"201341983":0,"335559740":276}\"> </span></p>",
"blocks": []
},
"open": false,
"border": true,
"leftStroke": false,
"variant": "Secondary"
}
},
"settings": null
}
]
}
}
},
"settings": null
}accordion
{
"rowSpan": 1,
"columnSpan": 12,
"areaGridColumns": 12,
"areas": [],
"content": {
"contentType": "accordion",
"id": "957e79a1-3706-2a29-38c7-2082e3978d3c",
"properties": {
"blocks": {
"items": [
{
"content": {
"contentType": "accordionItem",
"id": "fdd80f1d-b6be-be7f-6ace-31d21a7de8b7",
"properties": {
"title": "Hva skjer med nettleien når flere nettselskaper slår seg sammen? ",
"text": {
"markup": "<p><span data-contrast=\"auto\">Ved oppkjøp og sammenslåinger av nettselskaper og nettområder skal det innføres lik nettleie for alle kundene innenfor det nye nettområdet. Dersom det er stor forskjell på nettleien i de opprinnelige nettområdene, kan ulik nettleie opprettholdes i en overgangsperiode.</span><span data-ccp-props=\"{"201341983":0,"335559740":276}\"> </span></p>\n<p><span data-contrast=\"auto\">Når det blir innført en ny nettleie på denne måten, vil noen kunder få høyere nettleie, mens andre får lavere. Det er imidlertid grunn til å tro at den gjennomsnittlige nettleien over tid vil gå ned, fordi en sammenslåing normalt gir effektivitetsgevinster. </span><span data-ccp-props=\"{"201341983":0,"335559740":276}\"> </span></p>\n<p><span data-contrast=\"auto\">Dersom du har spørsmål knyttet til nettleien, bør du kontakte nettselskapet ditt.</span><span data-ccp-props=\"{"201341983":0,"335559740":276}\"> </span></p>\n<p><span data-contrast=\"auto\">Dette spørsmålet er regulert i </span><span aria-label=\"Innholdskontroll for rik tekst\"><span data-contrast=\"none\"></span><span data-contrast=\"auto\"></span></span><a rel=\"noopener\" href=\"https://lovdata.no/forskrift/1999-03-11-302/%C2%A717-7\" target=\"_blank\"><span data-contrast=\"none\">forskrift om tariffer og rapporteringsplikt for omsetningskonsesjonærer § 17-7</span></a><span data-contrast=\"auto\"> (lovdata.no). Ved uenighet knyttet til regelverket kan saken bringes inn for RME.</span><span data-ccp-props=\"{"201341983":0,"335559740":276}\"> </span></p>",
"blocks": []
},
"open": false,
"border": true,
"leftStroke": false,
"variant": "Secondary"
}
},
"settings": null
}
]
}
}
},
"settings": null
}accordion
{
"rowSpan": 1,
"columnSpan": 12,
"areaGridColumns": 12,
"areas": [],
"content": {
"contentType": "accordion",
"id": "451a4c95-8ec2-19f0-60b6-4ee27985129f",
"properties": {
"blocks": {
"items": [
{
"content": {
"contentType": "accordionItem",
"id": "d552cb8b-447a-625a-9178-bed84a7f2667",
"properties": {
"title": "Hva skjer hvis et nettselskap går konkurs? ",
"text": {
"markup": "<p><span data-contrast=\"auto\">Nettselskapene har monopol innenfor hvert sitt nettområde, og de får hvert år en inntektsramme som fastsetter hvor mye de kan hente inn i nettleie fra kundene sine. Dette sikrer dem en stabil inntekt, og det er derfor liten sjanse for at de kan gå konkurs. Dersom et nettselskap likevel skulle gå konkurs, vil det bli lagt stor vekt på at kundene i nettområdet fortsatt får levert strøm. </span><span data-ccp-props=\"{"201341983":0,"335559740":276}\"> </span></p>\n<p><span data-contrast=\"auto\">Hvis du som forbruker har et krav i konkursboet, har du vanligvis små muligheter til å få penger tilbake. For i det hele tatt å ha en mulighet må du rette kravet ditt til bostyreren for konkursboet. Hvem som er oppnevnt som bostyrer, får du vite ved å kontakte sorenskriveren i distriktet eller byen </span><span aria-label=\"Innholdskontroll for rik tekst\"><span data-contrast=\"none\"></span></span><span data-contrast=\"auto\">nettselskapet sogner til. Du kan også finne informasjon om dette i </span><a href=\"https://www.brreg.no/\"><span data-contrast=\"none\">Brønnøysundregistrene</span></a><span data-contrast=\"auto\">. </span><span data-ccp-props=\"{"201341983":0,"335559740":276}\"> </span></p>\n<p><span data-contrast=\"auto\">Hvis du ikke finner ut hvem som er bostyrer, kan du sende kravet ditt til nettselskapets adresse. Det blir da automatisk levert videre til bostyreren.</span><span data-ccp-props=\"{"201341983":0,"335559740":276}\"> </span></p>",
"blocks": []
},
"open": false,
"border": true,
"leftStroke": false,
"variant": "Secondary"
}
},
"settings": null
}
]
}
}
},
"settings": null
}accordion
{
"rowSpan": 1,
"columnSpan": 12,
"areaGridColumns": 12,
"areas": [],
"content": {
"contentType": "accordion",
"id": "d480edbb-d1f7-30f1-37d5-e28e5651456f",
"properties": {
"blocks": {
"items": [
{
"content": {
"contentType": "accordionItem",
"id": "168b95e0-71e3-cb5e-9428-db2c5e6950c3",
"properties": {
"title": "Strømmåleren min må leses av manuelt. Hvordan beregner nettselskapet hvor mye jeg må betale? ",
"text": {
"markup": "<p><span data-contrast=\"auto\">Hvis du ikke har en strømmåler som sender nettselskapet oppdaterte tall automatisk, stiller RME krav om at nettselskapet skal benytte justert innmatingsprofil (JIP). JIP representerer den gjennomsnittlige forbruksprofilen for alle kunder som er tilknyttet nettet i ditt nettområde, og tar også høyde for nettap i området og estimert årsforbruk på målepunktet ditt.</span><span data-ccp-props=\"{"201341983":0,"335559740":276}\"> </span></p>\n<p><span data-contrast=\"auto\">Når nettselskapet fakturerer deg for nettleiens variable ledd, er faktureringen basert på forbruksprofilen (JIP) selskapet har laget for ditt nettområde. Har de ikke mottatt måleverdier fra deg, bruker de denne profilen og historiske tall for anlegget ditt for å beregne hvor mye du skal betale.</span><span data-ccp-props=\"{"201341983":0,"335559740":276}\"> </span></p>\n<p><span data-contrast=\"auto\">Strømleverandøren din står i utgangspunktet fritt til å bestemme om de også ønsker å bruke JIP-profilen, eller om de vil lage sin egen profil. Strømleverandørens profil kan for eksempel være basert på et gjennomsnitt av nettselskapenes forskjellige forbruksprofiler i nettområdene der strømleverandøren har kunder.</span><span data-ccp-props=\"{"201341983":0,"335559740":276}\"> </span></p>\n<p><span data-contrast=\"auto\">Dersom strømleverandøren ikke benytter den samme profilen som nettselskapet ditt, har de plikt til å opplyse om hvilken profil de bruker for å beregne fordelingen av forbruket (§ 22 i prisopplysningsforskriften).</span><span data-ccp-props=\"{"201341983":0,"335559740":276}\"> </span></p>",
"blocks": []
},
"open": false,
"border": true,
"leftStroke": false,
"variant": "Secondary"
}
},
"settings": null
}
]
}
}
},
"settings": null
}accordion
{
"rowSpan": 1,
"columnSpan": 12,
"areaGridColumns": 12,
"areas": [],
"content": {
"contentType": "accordion",
"id": "4518bfe2-7a36-3608-bace-ee427dcc6bb7",
"properties": {
"blocks": {
"items": [
{
"content": {
"contentType": "accordionItem",
"id": "6aa9cce2-842a-496d-389b-d9fcee21182d",
"properties": {
"title": "Hva må jeg betale når jeg ikke har en strømleverandør?",
"text": {
"markup": "<p><span data-contrast=\"auto\">Nettselskapene har plikt til å levere strøm til kunder som av en eller annen grunn ikke har en gyldig kontrakt med en strømleverandør, slik at disse kundene får levert strøm til seg. Ordningen er ment å være midlertidig og vare inntil kundene har inngått kontrakt med en ny strømleverandør. </span><span data-ccp-props=\"{"201341983":0,"335559740":276}\"> </span></p>\n<p><span data-contrast=\"auto\">Når nettselskapet leverer strømmen, skal prisen de første seks ukene maksimalt være lik områdeprisen på Nord Pool Spot </span><span data-contrast=\"auto\">pluss</span><span data-contrast=\"auto\"> 5 øre per kWh i påslag. Avgifter kommer i tillegg. Etter de første seks ukene kan prisen økes og vilkårene endres slik at kunden får insentiv til å inngå en avtale med en strømleverandør. </span><span data-contrast=\"auto\">Fram til 1. juli 2024 vil prisen uansett være på maks 5 øre per kWh pluss avgifter (</span><a rel=\"noopener\" href=\"https://lovdata.no/forskrift/1999-03-11-301/%C2%A72-1a\" target=\"_blank\"><span>forskrift om kraftomsetning og nettjenester § 2-1a</span></a><span data-contrast=\"auto\"> – lovdata.no).</span><span data-ccp-props=\"{"201341983":0,"335559740":276}\"> </span></p>",
"blocks": []
},
"open": false,
"border": true,
"leftStroke": false,
"variant": "Secondary"
}
},
"settings": null
}
]
}
}
},
"settings": null
}accordion
{
"rowSpan": 1,
"columnSpan": 12,
"areaGridColumns": 12,
"areas": [],
"content": {
"contentType": "accordion",
"id": "6c4a1fec-659c-7a8c-c0f3-9e627cf0dc6d",
"properties": {
"blocks": {
"items": [
{
"content": {
"contentType": "accordionItem",
"id": "fff4645e-3064-4479-26b0-48638f61736f",
"properties": {
"title": "Hvordan kan jeg kontrollere at strømmåleren viser korrekt forbruk? ",
"text": {
"markup": "<p><span data-contrast=\"auto\">Nettselskapet har ansvaret for å kontrollere at måleren viser korrekt forbruk, og du kan når som helst be dem gjøre det hvis du mistenker at det er avvik. Du må selv dekke kostnaden for kontrollen, men viser kontrollen flere avvik enn det som er tillatt, må nettselskapet dekke kostnaden.</span><span data-ccp-props=\"{"201341983":0,"335559740":276}\"> </span></p>\n<p><span data-contrast=\"auto\">Alle målere som er solgt etter 1. januar 2003, skal være typegodkjent av Justervesenet. Godkjenningen skal sikre at målerne gir riktige resultater over hele måleområdet. Sjekk skiltet på forsiden av måleren din – der kan du lese om nøyaktigheten og typegodkjenningen til måleren.</span><span data-ccp-props=\"{"201341983":0,"335559740":276}\"> </span></p>\n<p><span data-contrast=\"auto\">Har du en måler som ble solgt før 2003, skal nettselskapet også kontrollere denne ved behov. I tillegg gjennomfører nettselskapet stikkprøvekontroller av eldre målere. Tilfredsstiller ikke måleren din nøyaktighetskravene, skal nettselskapet skifte den ut.</span><span data-ccp-props=\"{"201341983":0,"335559740":276}\"> </span></p>\n<p><a rel=\"noopener\" href=\"https://www.justervesenet.no/\" target=\"_blank\"><span data-contrast=\"none\">Du kan lese mer om kontroll av strømmålere på Justervesenets nettsider.</span></a><span data-ccp-props=\"{"201341983":0,"335559740":276}\"> </span></p>",
"blocks": []
},
"open": false,
"border": true,
"leftStroke": false,
"variant": "Secondary"
}
},
"settings": null
}
]
}
}
},
"settings": null
}