I utgangspunktet er det bare nettselskaper med områdekonsesjon som kan drive lavspentnett som forsyner strøm til sluttbrukerne.
Nedenfor finner du regler og praksis som gjelder spesielt for private lavspentnett, også kjent som lavspente fordelingsnett.
Hovedreglene for tilknytning til strømnettet finner du her.
Lavspentnett er anlegg med en spenning på under 1000 V for vekselstrøm og 1500 V for likestrøm. Hvis et privat lavspentnett forsyner sluttbrukere med strøm, er det som hovedregel konsesjonspliktig. Selskaper som ønsker å drive slike lavspentnett, må derfor som hovedregel søke om anleggs- og omsetningskonsesjon.
NVEs praksis er å ikke gi anleggskonsesjon til andre enn nettselskaper med områdekonsesjon for å bygge, eie og drifte lavspentnett. Det er derfor nettselskaper med områdekonsesjon som driver lavspentnett som forsyner strøm til sluttbrukere.
Nedenfor kan du lese mer om hvert tilfelle.
Det trengs ikke anleggskonsesjon hvis lavspentnettet bare brukes av eieren på hens industriområde, gårdstun eller liknende (kundespesifikt anlegg).
Hvis du eier et lavspentnett og skal forsyne strøm til boliger og fritidsboliger på eiendommen, må du ha anleggskonsesjon. Det er fordi sluttbrukerne har rettigheter etter energiloven du som eier av lavspentnettet må oppfylle.
Hvis det er næringsbygg på eiendommen, kan lavspentnettet forsyne byggene med strøm uten å være konsesjonspliktig. Forutsetningen er at det er samme eier og bruker av næringsbyggene og lavspentnettet.
Eksempel 1: En gård består av et bolighus og flere uthus inne på samme eiendom. Gården eier og bruker alle bygningene. I dette tilfellet kan lavspentnettet forsyne uthusene, men ikke bolighuset. Bolighuset må ha en egen måler og knytte seg til nettselskapet. Grunnen til det er at boliger og fritidsboliger alltid regnes som separate kunder.
Eksempel 2: To næringsbygg eies av samme person og befinner seg på eiendommen med lavspentnettet. Byggene er leid ut til hver sin leietaker, og de to leietakerne regnes som ulike brukere. Næringsbyggene har altså samme eier, men forskjellige brukere. Lavspentnettet kan derfor ikke forsyne disse næringsbyggene med strøm.
Eksempel 3: En barneskole og ungdomsskole befinner seg på to forskjellige eiendommer, men eiendommene grenser til hverandre. Kommunen eier begge eiendommene og byggene. Men i dette tilfellet har byggene ulike funksjoner og separate enheter, og de vil derfor regnes som ulike brukere. Lavspentnettet kan derfor ikke forsyne de to byggene med strøm.
Private lavspentnett som leverer strøm til sluttbrukere fra lokal kraftproduksjon, trenger ikke konsesjon hvis sluttbukerenes samlede hovedsikringskapasitet er under 200A ved tre faser og 230 V.
Konsesjonsplikten for lavspentnett ble innført 1. juli 2010 og har ikke tilbakevirkende kraft. Det betyr at lavspentnett som ble etablert før 1. juli 2010, fortsatt kan drives uten anleggskonsesjon.
NVE praktiserer imidlertid at større endringer eller ombygging av et eksisterende lavspentnett er konsesjonspliktig. Dette gjelder først og fremst bygging av nye anlegg frem til nye kunder.
Hvis lavspentnettet forsyner strøm til målepunkter med en samlet hovedsikringskapasitet over 200 A ved tre faser og 230 V, må det søkes om omsetningskonsesjon, slik at Reguleringsmyndigheten for energi (RME) kan vurdere om nettvirksomheten er omsetningskonsesjonspliktig.
Hvis omfanget av virksomheten er lite, vil eieren av lavspentnettet som oftest få konsesjon på forenklede vilkår. Det innebærer unntak fra inntektsrammeregelverket og forenklede krav i forbindelse med nettleie.