Dette er leveringsplikten
Forbrukskunder, som husholdninger, får levert strøm gjennom et tilknytningspunkt, ofte på husveggen. Nettselskaper som driver nett opp til 22 kV (områdekonsesjonærer), har en leveringsplikt overfor forbrukskundene.
Nettselskapene må levere energi til kundene i hvert sitt geografiske område
Strømnettet i Norge er inndelt i geografiske områder, og i hvert område er det ett nettselskap som har konsesjon etter energiloven § 3-2 til å bygge, eie og drifte nettanlegg med spenning opp til og med 22 kV (såkalt områdekonsesjon).
Det betyr at nettselskapene har monopol i hvert sitt område, og derfor er de pålagt en leveringsplikt. Leveringsplikten innebærer at nettselskapene har plikt til å la nye kunder knytte seg til nettet og til å levere strøm til alle kundene i området der konsesjonen gjelder. I tillegg har de plikt til å investere i nettet.
Når særlige grunner tilsier det, kan nettselskapet søke Reguleringsmyndigheten for energi (RME) om fritak fra leveringsplikten. RME må da vurdere om det er rimelig å kreve at selskapet leverer på vanlige vilkår, eller om det kan få fritak.
Selv om nettselskapet har leveringsplikt, har det rett til å stenge strømmen når kunden ikke betaler nettleie. Klager på stenging av strøm som skyldes manglende betaling av løpende nettleie, kan rettes til Elklagenemnda.
Leveringsplikten gjelder frem til et tilknytningspunkt
Nettselskapet har plikt til å levere strøm frem til et tilknytningspunkt. Punktet er vanligvis en klemme på husveggen eller en innføring i grunnmuren.
Leveringsplikten gjelder normalt ikke inne i bygg, med mindre et nettselskap og en kunde avtaler at strømmen skal føres frem til et punkt inne i bygget.
Spenningsnivåene som tilbys som standard, er
- 230 V
- 400 V
- 690 V
- 1000 V
- 11 kV
- 22 kV
Nettselskapene vil normalt ikke få dispensasjon fra å levere strøm på disse spenningsnivåene. Listen over spenningsnivåer kan utvides.
Leveringsplikten gjelder ikke ut til flytende installasjoner
Leveringsplikten omfatter ikke å bygge og drive nett ut til flytende installasjoner, for eksempel oppdrettsanlegg. I slike tilfeller er nettselskapene bare pliktige til å gi kunden tilknytning eller bygge seg frem til et hensiktsmessig sted i nærheten av sjøen. Tilknytningspunktet skal være det samfunnsmessig mest rasjonelle punktet å forsyne den flytende installasjonen fra.
Nettselskapet må selv ta anleggskostnadene for å forsyne etablerte kunder
Nettselskapet må selv sørge for nødvendige investeringer i anlegget som må til for å oppfylle leveringsplikten overfor etablerte kunder. Minimumskravene til leveringspålitelighet og spenningskvalitet etter leveringskvalitetsforskriften må alltid være oppfylt.
Hvis en kunde ønsker en ny tilknytning til nettet eller økt kapasitet i den eksisterende tilknytningen, slår det inn en investerings- og tilknytningsplikt. Det betyr at nettselskapet har en plikt til å gjøre nødvendige tiltak og investeringer for å dekke kundens behov. De får også en plikt til å kreve inn et anleggsbidrag for dette fra kunden. Hvis kunden ikke vil betale anleggsbidraget, faller tilknytnings- og investeringsplikten bort. Les mer om anleggsbidrag her.
Leveringsplikt har to betydninger
Ordet leveringsplikt brukes også om nettselskapenes ansvar for å levere strøm til kunder som i en kort periode ikke har en avtale med en strømleverandør, for eksempel på grunn av flytting. Du kan lese mer om denne typen leveringsplikt her.