Breene fortsetter å smelte tilbake i 2022

Den størst tilbakegang i år hadde Storjuvbrean i Jotunheimen (-94 meter), Tuftebreen på østsiden av Jostedalsbreen (-65 meter) og Langfjordjøkelen i Vest-Finnmark (-61 meter). De 34 breene har i gjennomsnitt smeltet tilbake 25 meter.

I Sør-Norge var det i vinter store forskjeller i snømengde på breene. På Vestlandet fikk mange breer mer snø enn normalt, mens breene lengre aust fikk relativt lite snø. Bresmeltingen gjennom sommeren var litt under det normale på breene i Sør-Norge, Resultatet for 2022 ble underskudd for mange breer, men i betenker som fikk myke snø vart underskuddet mindre enn normalt. Noen breer har også vært i balanse eller har hatt et overskudd.

I Nord-Norge fikk breene stort sett mer snø enn normalt. Men bresmeltingen gjennom sommeren var over det normale slik at resultatet for 2022 ble underskudd for de fleste breene. I betenker som fikk myke snø har noen breer likevel vært i balanse.

– Alle breene vi følger med på har smeltet tilbake de siste 20 årene, sier glasiolog i NVE Hallgeir Elvehøy. Brefrontene trekk seg tilbake fordi det over tid har smeltet mer snø og is om sommeren enn det snør om vinteren. Vi sei at massebalansen har vært negativ.

Negativ massebalanse i lengre tid
Breene i Norge har minket mye både i lengde, areal og tjukkleik siden år 2000. De siste 20 årene har 27 breer med uavbrutte målinger gått tilbake 409 meter i gjennomsnitt. – Årsaken til at brefrontene trekk seg tilbake er at massebalansen har vært negativ i lengre tid. De ti breene hvor NVE måler massebalanse har minket opp til 30 meter i tjukkleik siden år 2000, forklarer Hallgeir Elvehøy. Breene i Norge har den samme utviklingen som de aller fleste breene i resten av verden.

Sogn og fjordene

Haugabreen i Sunnfjord er en sørlig utløper fra Myklebustbreen. Brefronten har smeltet tilbake 35 meter i år og 124 meter siden målingene startet i 2013. Foto: Hallgeir Elvehøy/NVE.
Åtte målt breer har i gjennomsnitt smeltet tilbake 29 meter. Størst tilbakegang hadde Tuftebreen i Jostedalen i Luster med 65 meter i år og 238 meter de siste 10 årene. Fronten til Nigardsbreen smeltet tilbake 23 meter i år, og har trukket seg tilbake 454 meter siden 2012. I Hurrungane i Vest-jotunheimen har Styggedalsbreen smeltet tilbake 30 meter i år og 153 meter de siste 10 årene.

Ålfotbreen i Bremanger fikk et lite masseunderskudd i år. Det kom litt mindre snø enn normalt i vinter, mens sommersmeltingen også var litt mindre enn normalt. Massebalansemålingene på Nigardsbreen i Luster viste et overskudd i år. Det kom litt mer snø enn normalt i vinter, mens sommersmeltingen var mindre enn normalt. Massebalansemålingene har vist at Ålfotbreen har blitt om lag 23 meter tynnere siden år 2000, mens Nigardsbreen har minket med om lag 2 meter. Den store forskjellen mellom disse breene beskyldes hovedsakelig at Nigardsbreen ligger mye høyere over havet enn Ålfotbreen.

Hordaland

Buerbreen i Odda på østsiden av Folgefonna har smeltet tilbake 26 meter i år og 154 meter de siste 10 årene. Foto: May Britt Buer/NVE.
Åtte målt brefronter har i gjennomsnitt smeltet 14 meter tilbake i år. Størst tilbakegang hadde Bondhusbrea på vestsiden av Folgefonna med 34 meter tilbake i år og 183 meter tilbake i løpet av de siste 10 årene. Syv breer har trukket seg tilbake mellom 43 og 629 meter de siste 10 årene. Massebalansemålingene på Rembesdalskåka på vestsiden av Hardangerjøkulen viste at breen har vært om lag i balanse i år. Siden år 2000 har breen hatt et underskudd som tilsvarer at hele breen har blitt 14 meter tynnere. Rembesdalskåka har trukket seg tilbake 11 meter i år og 107 meter i løpet av de siste 10 årene.

Innlandet

Fronten til Bøverbrean på Sognefjellet har smeltet tilbake 35 meter i år og 164 meter i løpet av de siste 10 årene. Foto: Hallgeir Elvehøy/NVE.
Ni målt breer har i gjennomsnitt smeltet tilbake 27 meter i år. Størst tilbakegang hadde Storjuvbrean i Leirdalen i Lom med 94 meter i år og 265 meter siste 10 år. Den uvanlige store tilbakegangen i år beskyldes at fronten har flyttet seg opp på ren fjellterskel. De siste 10 årene har seks breer trukket seg tilbake mellom 73 og 265 meter.

Hellstugubreen i Jotunheimen har hatt masseunderskudd i år. Siden år 2000 har Hellstugubreen hatt et underskudd som tilsvarer at hele breen har blitt 21 meter tynnere. Hellstugubreen smeltet tilbake 18 meter i år, og fronten har trukket seg tilbake 128 meter de siste 10 årene.

Nordland

Østre Okstindbreen i Hemnes er en nord-østlig utløper fra Okstindbreen. Brefronten har smeltet tilbake 35 meter i år og 320 meter de siste 10 årene. Foto: Kjell-Harald Nesengmo/NVE.
Fire breer har i gjennomsnitt smeltet tilbake 22 meter i år. Østre Okstindbreen i Hemnes hadde den største tilbakegangen med 35 meter. De siste 10 årene har brefronten trukket seg tilbake 320 meter. Massebalansemålingene på Engabreen, en nordlig utløper fra Svartisen, viste at breen var om lag i balanse i år. Det kom mer snø enn normalt i vinter men smeltingen i sommer var også større enn normalt. Resultatet for de siste 20 årene har vært et underskudd som tilsvarer at hele breen har blitt om lag 7 meter tynnere. Fronten til Engabreen har trukket seg tilbake 28 meter det siste året, og 398 meter tilbake i løpet av de siste 10 årene.

Troms og Finnmark

Sydbreen er en austvendt dalbre på østsiden av Jiehkkevarri i Lyngen. Brefronten har smeltet tilbake 12 meter i år og 117 meter de siste 10 årene. foto Halvard Berg/NVE.
Fire breer har i gjennomsnitt smeltet tilbake 30 meter i år. Den største tilbakegangen hadde Langfjordjøkelen i Loppa med 61 meter i år og 307 meter i løpet av 10 år. Langfjordjøkelen i Loppa hadde et stort masseunderskudd i år. Selv om det kom mer snø enn normalt i vinter, var smeltingen i sommer var mye større enn normalt. Siden år 2000 har Langfjordjøkelen hatt et masseunderskudd tilsvarende 27 meter is jevnt fordelt over hele breen.

Samarbeidspartnere
Bremålingene blir gjort i samarbeid med Statkraft, Siso Energi, Sunnhordland Kraftlag, Sogn og Fjordane Energiverk, Norsk bremuseum & Ulltveit-Moe senter for klimaviten, Fjellsentret i Lom, og lokale observatører.

NVE er nasjonal faginstitusjon i hydrologi og overvåker alle former for vann i Norge. NVE har gjort massebalansemålinger siden 1962, og har stått for frontmålingene siden 1995.