Energi
Vann og vassdrag
Naturfare
Kart
Konsesjon
Om NVE
Sandkasse
Publisert 24.10.2018 , sist oppdatert 16.09.2021

Ny rapport - Glasiological investigations in Norway in 2017

NVE presenterer resultater fra målinger på norske breer i 2017. Rapporten beskriver hovedsakelig målinger av breenes massebalanse og lengdeendringer. I tillegg kan man finne informasjon om måling av brehastighet og istykkelse, jøkulhlaup og meteorologiske målinger ved enkelte breer. Rapporten beskriver også målinger fra Svartisen Subglasiale Observatorium under Engabreen.

Massebalansen ble målt på 15 breer i Norge - tre i Nord-Norge og tolv i Sør-Norge. Seks av breene i Sør-Norge (Ålfotbreen, Nigardsbreen, Rembesdalskåka, Storbreen, Hellstugubreen og Gråsubreen) og én av breene i Nord-Norge (Engabreen), har målinger tilbake til før 1970. Disse syv breene med måleserier lengre enn 30 år er klassifisert som referansebreer av World Glacier Monitoring Service.

For referansebreene ble vinterbalansen mindre enn gjennomsnittet for referanseperioden 1981-2010 for fem breer og større enn gjennomsnittet for to breer. Engabreen hadde relativt størst vinterbalanse med 142 % av referanseperioden, mens Gråsubreen hadde relativt minst med 33 %. Sommerbalansen ble mindre enn gjennomsnittet for seks av referansebreene. Bare Ålfotbreen hadde større sommerbalanse enn gjennomsnittet med 105 %. Nigardsbreen hadde relativt minst sommerbalanse med 72 % av referanseperioden. For de sju referansebreene ble det negativ massebalanse på fire av dem (Ålfotbreen, Storbreen, Hellstugubreen og Gråsubreen) og positiv balanse på tre (Nigardsbreen, Rembesdalskåka og Engabreen).

Lengdeendringer ble målt på 24 breer i Sør-Norge og 7 breer i Nord-Norge. Tjueen av breutløperne hadde tilbakegang, ni var uendret og én hadde litt framgang. Størst tilbakegang ble målt på Nigardsbreen (54 m), Gråfjellsbrea (43 m) og Koppangsbreen (32 m).

Rapporten for 2017 kan lastes ned her.