Energi
Vann og vassdrag
Naturfare
Kart
Konsesjon
Om NVE
Sandkasse
Publisert 21.10.2015 , sist oppdatert 16.09.2021

Grunnvannsdannelse

Grunnvann er det vannet som fyller porene og sprekkene i grunnen under oss. Jordas markvann omfatter vannet i den delen av jorda som ligger over grunnvannsspeilet, den såkalte umettede sonen eller markvannssonen. Markvann er kilden til grunnvannet og er et viktig vannlager for planter.

Grunnvannets opphav
Norge kjennetegnes av et overskudd av vann som skyldes mye nedbør og moderat fordampning. Dette fører til både høy overflateavrenning og grunnvannsavrenning. Norge kjennetegnes også, som følge av sin kvartærgeologiske historie, av små, hovedsakelig tynne og heterogene grunnvannsmagasiner i løsmasser, med innslag av grove og permeable sedimenter.

Grunnvannsmagasiner i Norge, som ikke ligger langs vassdrag, er selvforsynte. Det vil si at nydannelsen av grunnvann kun avhenger av nedbør- og avsmeltingsforhold. Disse magasinene er derfor svært følsomme for klimaendringer og ekstreme hydrologiske forhold. Vannet som lagres i disse grunnvannsmagasinene beveger seg langsomt og relativt konstant nedover mot et utstrømningsområde, for eksempel en bekk, elv eller innsjø. Disse grunnvannsmagasinene yter et tilskudd til vannføringen ved å strømme inn i elvene.

I vassdrag som ikke har tilsig fra breer, og i perioder uten regn eller snøsmelting, sørger grunnvannstilsig for at vannføringen i vassdragene opprettholdes. Dette betyr at mesteparten av vannet i elvene praktisk talt er grunnvannet, noe som er vesentlig for vannkvalitet, vanntemperatur og ferskvannsorganismer.

Figur 1. Det hydrologiske kretsløpet som viser områder hvor det skjer grunnvannsdannelse og områder hvor grunnvann strømmer ut.
Figur 1. Det hydrologiske kretsløpet som viser områder hvor det skjer grunnvannsdannelse og områder hvor grunnvann strømmer ut.

Grunnvannsdannelse og naturlige grunnvannsstandsvariasjoner
Mektigheten i den umettede sonen er en avgjørende faktor for hvor lang tid det tar før nedbørvannet når grunnvannet. Grunnvannsvariasjoner er små i grovkornede jordarter (0–1 m) og større i finere jordarter (1–5 m).
Vinterklima med snø og frossen jord hindrer ofte infiltrasjon av vann og dermed grunnvannsdannelse. Størst dannelse av grunnvann finner vanligvis sted på senvinteren ved teleløsningen.

Grunnvannsnivåets variasjon inndeling i regioner
På grunnlag av grunnvannsstandsendringer på utvalgte målestasjoner, har en forsøkt å klassifisere enkelte grunnvannsregioner i Norge med hensyn til karakteristiske vannstansendringer over året. I figur 2 er tre forskjellige typer grunnvannsstandskurver skjematisk fremstilt. Variasjonsmønsteret gjelder for selvforsynte grunnvannsmagasiner, der nydannelsen av grunnvann er avhengig av nedbør- og avsmeltingsforhold. Det bør også nevnes at i de magasiner hvor avstanden fra markoverflaten til grunnvannsspeilet er stor, vil en kunne få en forskyvning i kurvenes fase. 

  • I lavlandsområdene kan en observere to topper og to bunner gjennom året. Den ene bunnmålingen observeres på senvinteren like før snøsmeltingen, den andre i september. Den første toppmålingen finner sted like etter snøsmeltingen som direkte følge av denne. Den andre toppen observeres på slutten av året som følge av høstnedbøren.
  • I fjellområdene har vi vanligvis en bunnnotering like før snøsmeltingen og en topp like etter snøsmeltingen. Man kan i disse områder også ha en liten topp på høsten, avhengig av snø/teleforholdene.
  • I kystområdene faller mye av vinternedbøren som regn, samtidig som det er lite teledannelse. Vi har derfor et maksimal grunnvannsstand på vinterstid, med avtagende vannstand utover våren og sommeren til en når et minimum om lag i september, og deretter igjen økende vannstand utover senhøsten/vinteren.

 

Figur 2. Grunnvannets naturlige fluktuasjoner i Norge.
Figur 2. Grunnvannets naturlige fluktuasjoner i Norge. Modifisert fra Skjeseth og Næsheim. Populærvitenskapelig magasin.