Energi
Vann og vassdrag
Naturfare
Kart
Konsesjon
Om NVE
Sandkasse
Publisert 05.02.2009 , sist oppdatert 16.09.2021

Tørke

Tørkeperioder setter vannressurser og økosystemer på store prøver. Mange forbinder tørke med tørre strøk og sultkatastrofer, men tørke er et relativt fenomen som også forekommer på våre breddegrader. Et eksempel fra Norge er tørken i 2002/2003 som fikk strømprisene til å sette nye rekorder og mange brønner til å gå tomme for vann.

Tørke ved Øvre Otta. Foto: Arne T. Hamarsland, 2007

I motsetning til eksempel flom, kan en si at tørke er en ”ikke-hendelse” fordi den er forårsaket av fravær av nedbør. En flom er forårsaket av mye nedbør ofte kombinert med snøsmelting. På bakgrunn av en forutgående nedbørhendelse er det derfor mulig å i stor grad estimere størrelsen og kulminasjonstidspunktet for en flom. Slik er det ikke med tørke. Mangel på nedbør kan indikere at en tørke har startet, men en kan ikke si noe om hvor lenge tørken vil vare eller hvor stor utbredelse den vil få.

Tørke er ofte langvarig og dekker store områder
Tørke utvikler seg langsomt i tid og vil ofte gradvis dekke større og større områder. Mens flommer har en varighet fra timer til noen uker, kan tørke vare opp til flere måneder. Mens en flom kan beskrives ved hjelp av én variabel, vannføring, er det ofte behov for flere variable for å beskrive en tørke. For fullt ut å beskrive en tørkehendelse, vil det oftest være behov for å studere både nedbør, avløp, markvann og grunnvann samt temperatur, og både varighet og utbredelse av disse. I forbindelse med vannkraftproduksjon vil det være viktig å se på tilsiget og da vil arealaspektet (hvor stort område og hvilke områder som er berørt av tørken), varigheten (hvor lenge har vi hatt for eksempel et tilsigsunderskudd) og tidsrommet for tilsigsunderskuddet være viktig.

Tørke er som regel forårsaket av naturlige klimavariasjoner som fører til mangel på nedbør i et bestemt tidsrom (meteorologisk tørke). Fraværet av nedbør forplanter seg gjennom det hydrologiske kretsløp og kombinert med høy fordampning kan et stort markvannsunderskudd oppstå (jordbrukstørke), noe som igjen kan gi lite vann i vassdrag og uttapping av grunnvannsmagasin (hydrologisk tørke som inkluderer både avløps- og grunnvannstørke). Tilstanden i markvannet er viktig for påfyllingen av grunnvannet som igjen er viktig for avløpsprosessen.

Grunnvannets betydning for vannføringen i elver 
I uregulerte vassdrag som ikke har tilsig fra breer, avtar vannføringen i perioder uten nedbør eller snøsmelting. Ved lave vannføringer kommer praktisk talt hele vannføringen fra grunnvannstilsig, og da er det grunnvannet som sørger for at vannføringen i elver opprettholdes. Undersøkelser utført i Norge viser at grunnvannsavløp kan utgjøre mer enn 80 % av vannføringen i små uregulerte vassdrag og bekker ved lave vannføringer (Gjørsvik, 1970; Andersen et al., 1972).

Grunnvannets respons på et nedbørunderskudd er forsinket i tid. Avhengig av dybden til grunnvannsspeilet, og utbredelsen og mektigheten til grunnvannsmagasinet, kan denne tidsforsinkelsen variere betraktelig, fra få timer til så mye som år. Tidsforsinkelsen fra et nedbør- til et avløpsunderskudd kan være ned mot noen timer i et vassdrag med rask respons, men også opp til flere måneder i vassdrag som får et stort bidrag av sin vannføring fra grunnvannet. I sistnevnte tilfelle vil bare store og langvarige meteorologiske tørker ende opp som hydrologiske tørker.

I Norge er høstnedbør og snøsmeltingen om våren vesentlig for fornyelsen av grunnvann, og dermed også vesentlig for vannføringen i vassdrag med stort grunnvannstilsig. Lite nedbør om vinteren kan derfor gi tørke i vassdragene den påfølgende sommeren. I nedbørfelt med begrenset lagringskapasitet vil sommernedbøren være viktigere for størrelsen på en avløpstørke. Mens avløpstørke vurderes ut fra vannføringen i et vassdrag er det nødvendig å bruke fire ulike parametre for å si noe om en grunnvannstørke: grunnvannsfornyelse (grunnvannsdannelse), grunnvannsmagasinet (volumet grunnvann), grunnvannsnivå (grunnvannstand) og grunnvannsutstrømning (tilsiget fra grunnvann til vassdrag, også kalt tørrværsavrenning eller baseflow).