Energi
Vann og vassdrag
Naturfare
Kart
Konsesjon
Om NVE
Sandkasse
Publisert 28.01.2009 , sist oppdatert 13.02.2018

148/4 Lomsdalsvassdraget

Vernegrunnlag: Urørthet. Anbefalt referansevassdrag. Vassdragets breer, elver, myrer og vann er sentrale deler av et attraktivt og variert landskap med store kontraster mellom vegetasjonsfattig høyfjell og frodig dalbunn. Ulike elveløpsformer inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Kulturminneverdier. Viktig for friluftslivet.

Øvre deler har mye glattskurt fjell og lite vegetasjon. (Foto: Per Einar Faugli)

Lomsdalsvassdraget har kilder i fjellene nord for Tosenfjorden og har utløp i Storbørja, en sidegrein til Velfjorden.

Nedbørfeltet kjennetegnes ved mye glattskurt berg og lite løsmasser. Lys grå granitt dominerer berggrunnen i nordlige og sentrale deler. Øst og vest for granittmassivet ligger omdannede kambrosiluriske bergarter. Iserosjon under istidene og kraftige sprekksystemer som går nordvest-sørvest og nordvest-sørøst har bidratt til å forme landskapet med daler og bekkener. Noen av dalførene har i tillegg vært utsatt for sterk elveerosjon, slik at bunnen er dypt nedskåret og danner elvegjel. Breelvmateriale finnes bl.a. som sandur innerst i Lomsdalen og terrasser ut mot dalmunningen ved Børjeøra. Ved Strompdalen gård og i Seterdalen ligger det terrasser opp til en høyde på ca. 130 moh. som antas å være marin grense.

Lomsdalselvas midtre parti renner i stryk i ulendt terreng med mye urer og rasmateriale. De flate myrene ved ruinene av Lomsdalen gård er spesielle. Elva snor seg stille og blank gjennom myr og småtjern. Nedre Grunnvatn i øst er i ferd med å gjenfylles. Innover i Grunnvassdalen ligger flere fosser på rad. Innerst ligger den 70 m høye Elgviddefossen, som stuper ut fra Elgviddevannet. Her er landskapet karrig med viddepreg.

Det fuktige klimaet med nedbør på over 3 000 mm i året i Strompdalen gir vegetasjonen et oseanisk preg. Tett granskog med høye bregner vitner om stor frodighet som skyldes fuktigheten og berggrunnen. I de nedre partier finnes hulerugende fugler som er karakteristiske for gammel skog, både spetter og ugler. Lenger opp består skogen vesentlig av bjørk.

I nedbørfeltet er det i alt påvist 470 arter karplanter. Arealet og beliggenheten tatt i betraktning er det et svært høyt tall. Fjellplantene utgjør den viktigste gruppen, men møtet mellom fjell- og kystplanter, sørlige og østlige arter, bidrar til det store artstallet. Spredte kalkbenker i fjellpartiene gir også forekomst av næringskrevende og sjeldne arter. Sett i forhold til den harde berggrunnen, har vassdraget et overraskende stort utvalg av ferskvannsdyr.

Lomsdalsvassdraget er helt uten bebyggelse og tekniske inngrep. Lomsdalen er fotvandrerens eldorado og stedet for dem som ønsker fotturer med telt og ryggsekk, og søker naturopplevelse uten å møte for mange. Den sørvestlige sideelva Tettingelva som renner ut i Lomselva ca. 500 m før utløpet i Storbørja, er regulert og utbygd gjennom Langfjorden kraftverk

Hovedbegrunnelsen for vernet var at Lomsdalsvassdraget representerer et tilnærmet urørt system fra kilde til fjord med mange naturfaglige kvaliteter, i tillegg til at det er villmarksterreng for fotvandrere. Strompdalen naturreservat ligger i nedre del av feltet.

Fakta

Fylke: Nordland
Kommune: Brønnøy, Vevelstad, Vefsn, Grane
Vernetidspkt: 1993 (Vp IV)
Vassdragnr: 148.Z
Areal: 235 km²

Største vann: 
Midtre Breivatnet: 2,2 km²: 487 moh.

Høydenivå: 
1246 - 0 moh