Urbanhydrologiske målinger

Urbanhydrologi er den delen av vannet sitt kretsløp som er tilknyttet utbygd områder. Utbygging (urbanisering) av nedbørfelt øker andelen av tette flater som vannet ikke klarer å trenge gjennom. Ved nedbør øker avrenningshastigheten og flommen sin størrelse, sammenlignet med avrenning før utbygging. Dette kan gi utfordringer med overvannhåndtering og resultere i oversvømming og erosjon.

Nedbørmålar, snøsmeltebrett og profil ved en urbanstasjon. Foto: NVE.

Når et område med urørt areal blir utbygd, endrer den naturlige vannbalansen seg. De viktigste hydrologiske effektene av urbanisering er:

Øk overflateavrenning, både i intensitet og volum
Redusert infiltrasjon
Redusert fordampning
Senking av grunnvannstand

Disse effektene har flere praktiske konsekvenser:

Større fare for oversvømming av hus, veier og anlegg
setningsskader på hus og anlegger
Uttørring av vegetasjon
Øk påkjennelse på resipient, både angående volum og forurensning.

Figur 1: Avrenningen endrer seg i takt med urbaniseringen. Til større andel tette flater i et nedbørfelt til større overflateavrenning kan man forvente å få (både med tanke på volum og maksimal vannføring). Kjelde: NOU 2015:16. Overvant i byer og tettsteder - Som problem og ressurs, s. 31.

Urbanhydrolgiske målestasjoner
I dag drifter NVE i samarbeid med kommuner over hele landet ni urbanhydrologiske målestasjoner. Urbanstasjoner er hydrologiske målestasjoner som ligger i, eller rett nedstrøms, et urbanisert område. Vannet som kommer ned til stasjonen har gjennomgått et system av overvannrør og har inntak på overflaten i form av sluk og kummer. Feltet er vanligvis mindre enn 1 km², og avrennninga kommer raskere etter nedbør i urbane felt enn i naturlige felt på grunn av høyre avrenningskoeffisient. Den høyeste registrerte flomintensiteten, definert som spesifikk avrenning, i Norge frem til 2006, er målt i urbanfeltet Vestre Vika i Oslo 13. juli 1984, med 10 300 l/s per km². Altså 10 m³ per sekund som rant vekk per km² av nedbørfeltet.

Kart: urbanstasjoner i Norge

Stasjonene har avansert instrumentering og måler datet på fin tids- og parameteroppløysing, noe som er nødvendig for å få et tilfredsstillende bilde av det urbanhydrologiske kretsløpet. Alle stasjonene måler vannføring, korttidsnedbør og lufttemperatur. I tillegg blir det målt snøsmelting og luftfuktighet på enkelte stasjoner. Met.no har laga IVF-kurver for alle målestasjonene med korttidsnedbørmålar. Alle stasjonene er fjernoverført, og data er allment tilgjengelig på http://sildre.nve.no

I perioden 2023–2026 er NVE med i spiser forskningsprosjekt om grønne vegger.

Overvann
Overvann er overflateavrenning som følge av nedbør og smeltevann. Økt nedbør og mye nedbør på kort tid skaper nye utfordringer angående overvann. Treleddstrategien går ut på å redusere og forsinke avrenningen ved å infiltrere mindre nedbørmengder, drøya større nedbørmengder og avleie de sjeldne, store nedbørmengdene på en god måte.

Oslo kommune har lagd flere faktaark om blågrønne overvannløsninger. Publisert med bevilling fra Oslo kommune.

Lokal overvanndisponering (LOD)
Lokal overvanndisponering er fellenevner for ulike tiltak som blir benyttet for å dempe flomtoppene i byer og tettsteder ved hjelp av infiltrasjon og fordrøying av overvann.

Et etter hvert vanlig LOD tiltak er grønne tak. NVE er i dag med å drifter 4 grønke tak i samarbeid med Framtidens byer, NTNU og de respektive kommunene; Oslo, Sandnes, Bergen og Trondheim. De grønne takene har også egen korttidsnedbørmålar.

Et annet LOD tiltak er å anlegge regnbed. Dette er felt i bakken med jordsmonn som kan samle opp vannet og fordrøye/infiltrere det. NVE er med å drifter 2 regnbed, i Oslo og Trondheim, i samarbeid med Trondheim kommune og NTNU.

Litteratur om urbanhydrologi på NVE sine nettsider

NVE sitt urbanstasjonsnettverk. NVE rapport 2016:50

Dimensjonerende kortidsnedbør. NVE rapport 2015:134

Veileder for flomberegning i små uregulerte felt. NVE veileder 2015:07 (denne rapporten omfatter ikke urbaniserte eller regulerte felt, men ved lav urbaniseringsgrad kan metodene benyttes).

Grønne tak og styrtregn: Effekten av ekstensive tak med sedumvegetasjon for redusert avrenning etter nedbør og snøsmelting i Oslo. NVE rapport 2014:65

Anlegging av regnbed, En bildekavalkade over 4 anlagte regnbed. NVE rapport 2013:3

Årsrapporter 2001 for de urbanhydrologiske målestasjonene i Norge: NVE dokument 2002:11. (Peterson-Øverleir Asgeir)

Anvendt urbanhydrologi. NVE publikasjon 1997:10

Andre interessante rapporter

Saksæther, Vegard & Kihlgren, Kjetil Strand (2012). Regnbed som tiltak for overvannshåndtering i småhusbebyggelse.
Masteroppgave, Universitet for miljø- og biovitenskap, Å’s.

Lindholm, Oddvar m.fl. (2008). Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering (Norsk Vann rapport 162-2008).